Norges herrelandslag i ishockey

Norge
Forbund		Norges Ishockeyforbund (NIHF)
Overordnet forbund		Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF)
Kallenavn		Isbjørnene
Flest kamper		Tommy Jakobsen (139)
Flest mål		Per-Åge Skrøder (46)
Flest poeng		Patrick Thoresen (86)
Hjemmebane		Jordal Amfi DNB Arena (Lørenskog Ishall)
Lagfarger
Støtteapparat
General manager		Petter Salsten
Landslagstrener		Tobias Johansson
Assistenttrener		Sjur Robert Nilsen
Målvaktstrener		Per-Erik Alcén
IIHFs verdensranking
Seneste plassering		9.- plass ()
Beste plassering		8.- plass (2012)
Dårligste plassering		21.- plass (2004)
Olympiske leker
Deltakelser		11 (første i 1952)
Resultat		9.-plass (1952, 1992)
Verdensmesterskap
Deltakelser		31 (første i 1937)
Resultat		4.-plass (1951); 6.-plass (2011)
Infoboks sist oppdatert: 20. juni 2012

Norges herrelandslag i ishockey er landslaget til Norge som representerer landet i internasjonal herreishockey. Landslaget blir administrert av Norges Ishockeyforbund (NIHF), som ble opprettet i 1934. Norge har vært medlem av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden 1935.

Norge har ikke tatt noen medaljer i VM eller OL. De beste sammenhengende periodene var på i 1950-årene og i 2010-årene. Høydepunktene i den første perioden var to bronse i EM (1951 og 1962) innen Norge begynte å sakke akterut i forhold til de andre topplagene på 1960-tallet. Perioden 1965 til 1989 ble tilbrakt hovedsakelig i B-VM, med enkelte kortere opphold i C-VM. Norge vant B-VM på hjemmebane i 1989 og rykket dermed opp til A-VM. På 1990-tallet hadde landslaget varierende resultater hvor de på det beste var gode nok til å sikre tilværelsen i A-puljen og sikre respektable resultater mot hockeystormaktene, men ikke gode nok til å avansere til kvartfinale. I 2001 rykket Norge ned fra toppdivisjonen (tidligere kjent som A-VM) og tilbrakte fire år i 1. divisjon (det tidligere B-VM) før de igjen sikret opprykk i 2005. Siden 2006 har Norge igjen spilt i toppdivisjonen, og hadde på slutten av 2000- og begynnelsen av 2010-tallet, under ledelse av Roy Johansen, sin andre storhetsperiode med to OL-deltagelser på rad (2010, 2014) og tre kvartfinaler i VM (2008, 2011 og 2012). Siden slutten av 2010-tallet har landslaget vært inne i et generasjonsskifte med varierende resultater.

Blant de mest berømte enkeltkampene er kvartfinalene i 2008, 2011 og 2012, seieren over Canada i VM i 2000, seieren over Tsjekkia i VM i 2010, seieren over Sverige i VM i 2011 og gruppespillskampen mot Tyskland i VM i 2012.

Ishockeyen kom til Norge på 1880-1890-tallet, og vinteren 1901-02 gikk man over til å spille bandy med sju spillere på hvert lag (som på den tiden − i likhet med resten av Europa − gikk under navnet «ishockey»). I 1920 ble «Norges ishockeyforbund» stiftet, men i takt med at canadisk ishockey (som den moderne ishockeyen var kjent som i Europa på den tiden) begynte å få fotfeste i Europa og Norge på slutten av 1920-tallet ble forbundet i 1928 omdøpt til Norges Bandyforbund og gikk over fra å spille 7-mannsbandy til 11-mannsbandy.^[1] Norges første ishockeyklubb, Trygg, ble stiftet 12. november 1932 etter et initiativ fra Rolf Gjertsen, og da klubber kom til kort tid etter oppsto det et behov for å få organisert ishockeyen i Norge. Da man ikke kunne oppnå enighet om å organisere ishockeyen innenfor Norges bandyforbund med de samme rettighetene som bandyen, tok Gjertsen initiativ til å opprette et eget ishockeyforbund.^[1] Den 18. september 1934 Norges ishockeyforbund (NIHF) stiftet, og den 18. januar 1935 ble Norge opptatt som medlem av det internasjonale ishockeyforbundet (Ligue Internationale de Hockey sur Glace, LIHG).^[2]

Innledningsvist fokuserte man ikke på internasjonal deltakelse grunnet manglende sportslige og økonomiske forutsetninger, I 1935/36-sesongen fikk NIHF invitasjon fra flere OL-lag om å spille landskamper som oppkjøring til vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, men igjen måtte Norge avslå tilbuddene (og planene om å sende et norsk lag til vinter-OL) grunnet manglende økonomiske midler og sportslige kvaliteter.^[3]

Se også Norges landskamper 1937–1940

Ishockey-VM 1937 skulle avvikles i London, og selv om det var stor interesse fra norsk side var det igjen økonomien som var det store problemet. NIHF sendte i 1936 en søknad om 600 NOK i støtte av Norges Landsforbund for Idræt (NLF). Landsforbundet var innledningsvist meget skeptisk til å bidra økonomisk da de fryktet at Norges manglende sportslige kvaliteter ville skade landets anseelse som vintersportsnasjon. Til sist gikk de med til å bidra med 300 NOK, og med diverse avtaler med aviser, reisebrev, telegrammer fra London og bidrag fra interesserte klarte man å innsamle de nødvendige 600 NOK.^[4] Reisen til Storbritannia startet 14. februar 1937 med tog fra Oslo til Bergen, etterfulgt av reise med båten «D/S Venus» til Newcastle. I London ble den norske troppen innlosjert på Imperial Hotel, og hotelloppholdet samt 50 prosent av reiseutgiftene ble dekket av British Ice Hockey Association.^[5]

Norges første landskamp ble spilt 17. februar 1937, da de skulle møte Tsjekkoslovakia på Wembley Stadion. Fem av spillerne på det norske laget kom fra Grane, to fra Hasle og én hver fra Ready og Trygg. Det norske laget var nervøst, delvist grunnet en liten kontrovers med tsjekkerne om draktene.^[6] Til tross for publikums støtte i form av rop som «Come on Norway» kunne ikke det norske laget gjøre mye mot den tsjekkoslovakiske dominansen, og de tapte kampen 0−7 etter periodesifrene 0−2, 0−3 og 0−2.^[6] Dagen etter spilte de mot Sveits, hvor de tapte 13−2 (3−1, 6−1, 4−0) til sveitsernes elegante og lette spill. Til tross for å være preget av den foregående dagens kamp scoret Norge sitt første og andre landslagsmål ved henholdsvis Ole Brodal og Eugen Skalleberg.^[7] Selv om at arrangørene hadde planlagt en trøsterunde mellom de siste lag i hver pulje (Romania, Sverige og Norge) ble det ikke noe av denne.

Året etter stilte Norge igjen til VM, denne gangen i Praha, etter at Tsjekkoslovakia tilbød fritt opphold og dekke en større del av reiseomkostningene. Norge spilte i gruppe B sammen med USA, Storbritannia, Tyskland og Latvia. Igjen var nivåforskjellen for stor, med 7−1-tap til USA, 0−8-tap til Storbritannia, 0−8-tap til Tyskland og 1−3-tap til Latvia.^[8]

VM-turneringen i 1938 ville bli den siste med norsk deltakelse før utbruddet av andre verdenskrig. Selv om man ble invitert til å delta i VM 1939 i Sveits takket man nei da man fryktet de ekstraordinære reiseomkostningene. I stedet spilte Norge sin første privatlandskamp mot Sverige den 20. januar 1939 på Bislett i Oslo. Kampen endte 3-4 i svensk favør, med Per Linnæs, Eugen Skalleberg og Johnny Larsen som norske målscorere.^[9] Året etter skulle det norske landslaget, ledet av trener Trygve Holter spille tre privatlandskamper mot Sverige. Den første kampen endte 0−6 da de spilte i Stockholm den 12. januar 1940, mens de tapte 0−5 da de spilte på Bislett den 2. februar. Men dagen etter ville Norge spille uavgjort 3−3, en kamp som også var den siste landskampen på nesten syv år.^[10]

Den 9. april 1940 ble Norge invadert av Tyskland, hvilket satte praktisk talt en stopper for all organisert ishockey i landet som følge av idrettsboikotten.

Se også Norges landskamper 1947–1950, Norges landskamper 1950–1955 og Norges landskamper 1955–1960

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Se også Norges landskamper 1960–1965

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Se også Norges landskamper 1965–1970, 1970–1975, 1975–1980, 1980–1985 og 1985–1990

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Se også Norges landskamper 1990–1995

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Se også Norges landskamper 1995–2000

Etter VM-fiaskoen i Finland og 25 kamper uten seier ble landslagssjef Brent McEwen sparket i mai 1997.^[11][12] Blant kandidatene til å overta var den tidligere landslagstreneren Geir Myhre, Vålerenga-trener Petter Thoresen, svenske Curt Lundmark (som hadde ledet Sverige til OL-gull i 1994) og den kontroversielle svenske treneren Leif Boork (SM-gull med Djurgårdens IF i 1983 og ledet Sverige til finalen i Canada Cup i 1984).^[13][14] Boork ble fort favoritten til å ta over, men krevde en årslønn på opp mot en million NOK samt både rollen som landslagstrener og sportsdirektør for å kunne revolusjonere norsk ishockey.^[15][16] Den 20. mai sa han seg villig til å ta over posten, og den 14. juni ble han ansatt som ny landslagssjef for herrelandslaget.^[17][18]

Boork var kjent som en tøff og krevende trener, og han hadde klare oppfatninger om hvordan ishockey skulle spilles: blant hovedelementene i hans planlegging var spillerutvikling, etikk, moral, fair play og livsstil. Han var fast bestemt på å skape en særpreget «norsk spillestil»: den skulle symbolisere norske styrker som teknikk og taktikk, og ikke fokusere på å bare å forsvare seg og angripe på kontringer. Det skulle være lov å se utover landets grenser, men det skulle kun supplere den norske utviklingen, hvis ideer skulle forankres i spillergruppen. Utad skulle alle ha en felles holdning og oppførsel. Den kollektive selvtilliten skal styrkes slik at spillerne står for noe.^[19][20]

Samtidig gjorde Boork oppgjør med norsk ishockeys kortsiktige strategi: ifølge ham var nødløsningenes tid forbi, hvor kortsiktig tenking for å berge en plass i A-gruppen og overtalelse av eldre spillere til å ta et ekstra løft skulle erstattes med langsiktig planlegging og satsing på yngre spillere. Frem mot vinter-OL 2002 ville han hovedsakelig satse på spillere i alderen 18 til 24. Ambisjonene var også høye: «Det er viktig å legge listen høyt. Gjør jeg det, forteller jeg dem samtidig spillerne at jeg har tro på dem. Det er ikke noe mål å oppnå anstendige resultater mellom seks og åtte. Jeg vil at vi skal kjempe for medaljeplass uansett om det er OL eller VM.»^[20]

Boorks periode som landslagstrener var i siste ende en fiasko: Norge kvalifiserte seg ikke til OL-turneringen i Salt Lake City og rykket ved VM 2001 ned til 1. divisjon. Svensken hadde også kvittet seg med flere spillere som var gode nok og ville spille, mens andre ville ikke spille under hans ledelse.

Som følge av de skuffende resultatene og reduserte økonomiske ressursene som følge av nedrykket ble Boork sparket den 25. mai 2001. Geir Hoff sa etterfølgende at NIHF «har lyst til å se en norsk trener» som erstatter for Boork, hvor de heteste kandidatene var Vålerengas trenerduo Roy Johansen og Petter Thoresen.^[21][22][23] Den 10. juli 2001 ble Johansen ansatt som landslagstrener, hvilket skulle innlede landslagets beste periode i moderne tid.^[24]

Kontrakten varte frem til sommeren 2006, og ville være en deltidsstilling inntil Norge rykket opp til toppdivisjonen. Mens Boork hadde den uvettige høye målsettingen om at Norge skulle ta OL-medalje ved Salt Lake City, hadde Johansen en langt mere ydmyk målsetting. «Det første og viktigste målet er å vinne vår gruppe under VM i Ungarn neste vår. Men vi må være ydmyke for oppgaven. Norge ble bare nummer fem sist vi var i B-puljen.» OL-målsettinger hadde Johansen også, men ville i motsetning til Boork være fornøyd om Norge kvalifiserte seg til Torino-lekene i 2006.^[24] Johansen hadde også en samlende effekt for det norske landslaget: mens Boork hadde et problematisk forhold til mange av Norges viktigste spillere, valgte de nå å returnere til landslagsspill.^[24][25]

VM i Moskva i 2007 gikk ganske dårlig for Norge. Tonen var satt med tap for Slovakia (0–3), Canada (2–4) og Tyskland (3–5) i gruppespillet, og Norge måtte dermed spille i nedrykksgruppen. Her ble det to tap til Østerrike (2–3 etter overtid) og Ukraina (2–3) innen de skulle spille en skjebnekampen mot Latvia den 7. mai. Ledet av Anders Bastiansens hattrick og Thoresens ledelse slo de et umotivert latvisk lag (som allerede var sikret plass i neste års VM) med 7–4, og med østerriksk hjelp mot Ukraina var Norges tilværelse i A-VM reddet, til tross for fraværet av nøkkelspillere som Tore Vikingstad og Per-Åge Skrøder og med elendige forberedelser til mesterskapet.^[26] Både under og etter turneringen måtte Norges Ishockeyforbund tåle kraftig kritikk fra mange av de etablerte spillerne for jobben de hadde gjort i forkant av VM. VM-oppkjøringen var preget av kaos og for dårlige motstandere i treningskampene.^[27][28] Bagasjen og spillerutstyret ankom ikke rettidig til noen av treningskampene. I Ungarn var det ingen i det norske støtteapparatet som visste hvor man skulle overnatte da ingen hadde bestilt hotell, og først etter flere timer fikk de sikret overnatting til spillerne.^[27] Treningskampene mot Belarus var ennå dårligere planlagt. Spillerne landet i Vilnius i Litauen og ble kjørt med buss til den belarusiske hovedstaden Minsk. Da de ankom Minsk var det ingen som visste hvilken by man skulle spille i, og spillerutstyret var ikke på plass først en halv time før kampstart. Kampen dagen etter skulle spilles i Zjlobin som lå fire timer unna, hvilket ingen i det norske støtteapparatet visste. På hotellet var spillerne gjenstand for matrasjonering, hvor de kun fikk 100 gram spaghetti og 100 gram kjøttdeig; ønsket de mere mat måtte de betale for det selv i amerikanske dollar.^[27][28] Mads Hansen rettet kritikk mot forbundet for at de ikke hadde skaffet bedre motstandere i oppkjøringen enn B-nasjonene Frankrike og Ungarn, mens landslagstrener Johansen også uttrykte ønske om matching med flere A-nasjoner i forkant av VM.^[27][28] Den siste skandalen kom da forbundet glemte å søke visum for landslagsstjernen Per-Åge Skrøder. Skrøder og konen ventet sitt andre barn før VM, og fordi han ville være med på fødselen deltok han ikke i gruppespillet. Da sønnen ble født 1. mai var Skrøder VM-klar foran skjebnekampen mot Østerrike i nedrykksspillet, men forbundet hadde glemt å innlevere Skrøders pass sammen med de andre spillerne, og dermed kunne kan ikke komme til VM.^[29][30]

Skandalene og de dårlige forberedelsen fikk veteraner som Mads Hansen, Morten Ask og landslagskaptein Tommy Jakobsen til å uttale at hovedstammen ikke ville fortsette på landslaget med mindre at forholdene ble bedret, mens NHL-proffen Patrick Thoresen gikk så langt som å true med boikott av landslaget hvis ikke det ble endringer.^[31] I et møte mellom forbundet og landslagets representant Tommy Jakobsen lovet forbundet å ta spillernes kritikk på alvor.^[32][33][34] I etterkant ble Bjørn Ruud, som hadde blitt kritisert for å være visjonsløs, erstattet av den mere ambisiøse Ole-Jacob Libæk som president for Norges Ishockeyforbund.^[35][36]

VM 2010 i Tyskland ble en trist slutt da Tsjekkia stjal den siste kvartfinaleplassen fra Norge etter seier over Canada. Norge spilte veldig bra og det ble starten på noe som ble en veldig bra tid for norsk hockey.

VM 2011 i Slovakia er Norges beste VM resultat. Dette var den siste VM-turneringen med mellomspill og Norge fikk en 6.- plass etter gode resultater i gruppekampene og til slutt kvartfinale tap mot Finland. Selv om Norge fikk et bra resultat, klarte de seg uten stjerner som Patrick Thoresen, Mats Zuccarello Aasen, Mats Trygg og førstekeeper Pål Grotnes som skadet seg få timer før åpningsmatchen mot Sverige. Jonas Holøs kom senere til VM pga. AHL-sluttspill, så han mistet starten. Lars Haugen måtte hoppe i mål med lite forbredelser, men fikk sitt største øyeblikk i karrieren da han debuterte med 5-4 seier etter straffer. Dette er den eneste gangen Norge har slått Sverige i ishockey-VM. Målene kom fra Martin Røymark, Morten Ask, Marius Holtet og Anders Bastiansen. I straffekonken tok Per Åge Skrøder og Mathis Olimb ansvar med to fine skåringer. Haugen sto på hue og ble til slutt den store helten. Neste kamp var mot USA. Norge ledet 2-0 og spilte nok en god match mot et godt lag, men USA ble for sterke til slutt og snudde resultatet til 2-4. I siste kamp før mellomspillet ga Norge Østerrike en god lekse da de knuste dem 5-0. Norge forsatte med gode kamper. 3-2 sier over Sveits, 3-2 tap for Canada og 5-2 seier over Frankrike. I Kvartfinalen mot Finland tok Norge ledelsen med Ken Andre Olimb på straffeslag, men finnene ble alt for sterke til slutt og snudde kampen til 4-1. Uansett et knallbra mesterskap av Norge.

VM 2012 skulle vise seg å bli en fantastisk fortsettelse for Roy Johansen og Co. Etter tre jevne tap til Sverige (1−3), Russland (2−4) og Tsjekkia (3−4 etter straffeslag) var fokuset rettet mot å sikre den fjerde og siste kvartfinaleplassen. Patrick Thoresen ville med sine 18 målpoeng (7 mål og 11 assist) lede det eksplosive norske angrepsspillet, og etter seire over Italia (6−2) og Latvia (3−0) skulle de spille mot Tyskland om det som ikke bare ville være en kvartfinaleplass, men også en direktekvalifisering til vinter-OL 2014.^[37] Kampen mot Tyskland den 13. mai 2012 ville etter kampen bli beskrevet av tyskerne som «en av de verste dagene i tysk hockeys historie»: ledet av Thoresens hattrick og 3 assists ble Tyskland slått med ydmykende 12−4. Tyskernes målvakt Dennis Endras − som hadde ledet Tyskland til en 4.-plass og ble valgt til MVP ved VM 2010 − byttet seg selv ut to ganger og knust spaken i spillerboksen i frustrasjon.^[38] Etter en 6−2 seier over rivalen Danmark var Norge klar for sin andre kvartfinale på rad. Norge røk ut mot russerne (som senere ble verdensmestere) i kvartfinalen 17. mai med et 2−5 tap, men Thoresen ble den første norske ishockeyspilleren i historien til å bli tatt ut på et all-star lag ved VM.^[39]

Derimot ville VM-turneringen i 2013 bli en skuffelse, delvist grunnet de høye forventningene skapt av de gode resultatene i turneringen året før og i VM-oppkjøringen hvor de slo Russland for første gang. Hvor alt gikk inn i 2012-VM så slet Norge med å score mål og pådro seg unødvendige utvisninger. Til tross for 1−5-tap til Sverige og 1−7-tap til Canada og hardt utkjempte seire over Slovenia (3−1) og Danmark (3−2) samt en konfortabel seier over Belarus (3−1) hadde Norge muligheten for å kjempe om sin tredje strake kvartfinale, men tap til Sveits (1−3) og Tsjekkia (0−7) betød at Norge havnet på en 10.-plass.^[40]

Verdensmesterskapet i Moskva 2016 satte punktum for Johansens 15 år lange trenerkarriere etter at han tok over som landslagstrener i 2001. I Johansens siste turnering valgte veteraner som Mats Trygg og Anders Bastiansen å stille opp en siste gang som takk for tilliten de hadde fått mens NHL-stjernen Mats Zuccarello fikk overtalt klubbledelsen i New York Rangers til å gå med til VM-spill.^{[41] [42]} Resultatmessig var turneringen midt på treet for Norge: en 10. plass med seiere over Latvia, Kasakhstan og Sveits og tap til erkerivalen Danmark, snevre tap til Sverige og Russland samt ett stygt syvmålstap til Tsjekkia. I turneringens siste kamp ble Latvia slått 3–1, og etter kampen ble landslagstreneren hyllet: han ble kåret til banens beste spiller, og kaptein Ole-Kristian Tollefsen overrakte en spesiallaget landslagsdrakt med navnet Roy og påskriften «Hilsen alle gutta» til en tydelig rørt landslagstrener.^[43][44]

Det er emosjonelt. Han har vært en del av norsk hockey så lenge jeg kan huske, og siden jeg kom opp på A-landslagslaget. Han har gjort veldig mye for norsk hockey og satt et særpreg på hvordan vi skal opptre. Ikke bare på banen, men utenfor banen også. Han har gjort oss til mennesker. Han har hatt alt å si. Vi var en B-nasjon, og han har gjort at vi er en stødig A-nasjon, og har fått opp klubbhockeyen i Norge. Alle norske hockeyspillere som kommer er godt trent, og det tror jeg er på grunn av han. Han setter standarden veldig høyt.

Ole-Kristian Tollefsen

Han har gjort utrolig mye for landslaget, og norsk hockey. Så han er verdig en bra avslutning. Han har gått i bresjen for hockeygutta, og stilt opp for alle. Så jeg tror alle her syns det er trist at han skal dra, men sånn er det. Vi har hatt det veldig gøy under han, og jeg tror alle de som har spilt under han kan si det. Det har vært utrolig moro.

Mats Zuccarello

Med sine 15 år som landslagstrener ble Johansen dermed den lengstsittende landslagstreneren noensinne i internasjonal ishockey (Sovjetunionen og Russlands Viktor Tikhonov var landslagstrener i 13 år, mens Sveits' Ralph Krueger var trener i 12 år).^[45]

Den 4. desember 2015 underskrev Petter Thoresen en kontrakt som gjorde ham til landslagstrener for landslaget i tre sesonger, og overtok stillingen den 1. juni 2016.^[46][47] Thoresens første viktige turnering som landslagssjef var OL-kvalifiseringen på hjemmebane i Oslo, og med begge NHL-spillerne Mats Zuccarello og Andreas Martinsen og Thoresen på laget var Norge favorittene til å vinne gruppen. OL-drømmen fikk dog en tung start da Kasakhstan overraskende vant 4–3 på overtid til tross for et imponerende comeback med mål av Holøs og Bastiansen 77 og 14 sekunder før slutt.^[48] Men takket være fransk hjelp mot Kasakhstan var Norge stadig med i kampen om en OL-plass, og etter en 4–1-seier over Italia var det duket for en ren finale om OL-billetten mot Frankrike den 4. september.^[49] I den dramatiske finalen foran statsminister Erna Solberg på tribunen og et fullsatt Jordal Amfi åpnet Frankrikes Yorick Treille scoringskontoen da han satte pucken bak Lars Haugen 1:49 ut i andre periode etter en spillevendig, men fem minutter senere skapte Patrick Thoresen en turnover i Frankrikes forsvarssone og spilte pucken frem til Zuccarello som etter to finter skjøt pucken opp i nettaket bak Frankrikes målvakt Cristobal Huet. Norge trodde innledningsvist at de hadde kommet i ledelsen da Thoresen med et «tennisslag» satte inn 2–1 i overtall, men målet ble annullert etter videodømmingen konkluderte dommerne at Thoresens kølleblad var for høyt (over skulderen) da det traff pucken. Norge måtte vinne kampen enten i ordinær spilletid eller på overtid/straffer, men etter flere gode norske sjanser i tredje periode stod kampen fortsatt uavgjort. Med to og et halvt minutt igjen av kampen vippet backen Mattias Nørstebø seiersmålet opp i nettakket etter at Andreas Martinsen forgjeves hadde forsøkt å krige målet inn, og til stor jubel blant publikum og spillere vant Norge dermed kampen 2–1 og kvalifiserte seg til sitt tredje OL på rad.^[50]

Vinteren 2022 var Thoresen og NIHF i forhandlinger om en mulig kontraktforlengelse.^[51] Thoresen ønsket seg forutsigbarhet gjennom en langtidskontrakt, men da forbundet kun tilbød en kontrakt som strakk seg til og med VM i 2023, valgte han å takke nei til tilbuddet.^[52]

EV Zug-trener Dan Remy Tangnes og Sparta-trener Sjur Robert Nilsen nevnt som mulige kandidater til å overta stillingen som landslagstrener før forbundet den 2. april valgte Norges U20-trener Tobias Johansson til stillingen pr. 1. juni 2022.^[53][54] Dermed ble svensken den første utenlandske landslagstreneren siden 2001.

Norge har to rivaler; Danmark og Sverige. Av disse er det særlig Danmark som deler rivaliseringen, mens sistnevnte rivaliseringen er mere ensidet norsk for å markere seg i forhold i ishockeystormakten Sverige.

Statistikk mot  Danmark

KS	V	U	T	MF	MM	MF
92	45	9	38	298	226	+72

Rivaliseringen mellom Norge og Danmark har en særlig stilling da lagene kjemper om æren om å være den tredje beste i Norden etter Sverige og Finland. Den tidligere landslagskapteinen Ole-Kristian Tollefsen har omtalt oppgjørende mot Danmark som «hatkamper».^[55]

I mange år var Norge meget overlegne i forhold til danskene. Mens Norge oppholdte seg i B-VM (med enkelte få opphold i C-VM) og kvalifiserte seg til vinter-OL, oppholdte Danmark seg i lang tid i C-VM. De tre eneste gangene de møttes i offisielle VM-kamper var da Norge var i korte opphold i C-VM: 1973 (14−2-seier), 1975 (uavgjort 5−5) og 1986 (7−0-seier).

Rivaliseringen begynte for alvor den 4. april 1989, da Norge arrangerte B-VM på hjemmebane. Med overskriften «Lett match, Norge!» ble kampen beskrevet av Aftenposten som «den eneste VM-kampen for Norge som kan få betegnelsen lett. Danskene har til nå spilt svakere enn ventet - det til tross for at det egentlig ikke var ventet noe som helst av dem. Danmarks mål er å berge plassen i B-puljen.»^[56] Kampen skulle vise seg å bli en tett affære som ble avgjort av en kontroversiell matchvinnende 3−2-scoring av Stephen Foyn i siste sekund av kampen.^[55][57] Norge sikret seg senere i turneringen opprykk til A-VM for 1990, og ville forbli her (med korte opphold i B-VM i 1991 og 1998) inntil 2001, hvor de rykket ned til divisjon I for 2002.

Danmark ville få sin hevn ved VM divisjon I 2002, hvor favoritten Norge og Danmark igjen møttes om opprykk til elitedivisjonen. Til tross for det som ble omtalt som «det beste hockeylandslaget noen gang» på papiret, og en kamp med en skuddstatistikk på 42-23 i norsk favør, vant Danmark 4−3 over Norge 19. april 2002, og sikret seg opprykk dagen etter da de beseiret Ungarn.^[58] Norge derimot måtte vente tre år før de rykket opp til A-VM etter seier ved B-VM i 2005.

Siden Norge returnerte til elitedivisjonen i 2006 har rivaliseringen intensivert, og Norge har gått seirende ut i alle fem offisielle landskamper mot Danmark (fire VM-kamper og en OL-kvalifiseringskamp).^[59] I 2006 ble Danmark slått med sifrene 6−3, hvilket sendte Norge til kvalifiseringsrunden mens Danmark måtte spille i nedrykksrunden. Neste møte var under OL-kvalifiseringen i Oslo i februar 2009, hvor gruppen skulle avgjøres i den siste kampen mellom Norge og Danmark, som begge hadde vunnet sinne to første kamper.^[60][61] Til tross for å ligge under både 0−1 og 1−2 så kom Norge sterkt tilbake, og ledet av Patrick Thoresens hattrick vant Norge til sist kampen 5−3 og var dermed kvalifisert til OL.^[62]

Ved VM i 2009 møttes de igjen, og denne gangen var danskene sugne på revansje etter tapet i OL-kvalifikasjonen. I en tett og dramatisk kamp tok Danmark ledelsen tre ganger fulgt av tre norske utlikninger, hvoretter Norge tok ledelsen for så å bli fulgt av en dansk utlikning. Kampen ble først avgjort 1 minutt og 6 sekunder i forlengningen da kaptein Tommy Jakobsen scoret vinnermålet som igjen sendte Norge til kvalifiseringsrunden Danmark igjen måtte spille i nedrykksrunden.^[59][63]

Det skulle gå tre år før de møttes igjen i VM 2012, og denne gangen var Norge klare for kvartfinale mens Danmark hadde klart å berge plassen i A-puljen. Ledet av Patrick Thoresens mål og 3 assists endte kampen til sist 6-2 i norsk favør - en kamp som også omfattet et masseslagsmål hvor Ole-Kristian Tollefsen og danske Jannik Hansen var involvert.^[64][65] Thoresen ville igjen bli helten da de møttes i VM året etter. Med kun 2 minutter igjen av en hardt utkjempet og tett kamp scoret han det avgjørende 3−2-målet.^[66] Etter kampen uttalte Martin Røymark følgende: «jeg hater danskene. Det gjør vi alle sammen. Derfor er det ekstra deilig å slå dem. De er breiale, spiller smågrisete og tror de er så jævlig gode. Da er det godt å sette dem på plass.»^[67] Han forklarte senere at han ikke hatet danskene, «men at de har bra lag på samme nivå som oss, så det blir stor rivalisering» og ga skylden for uttalelsene etter kampen på adrenalin.^[68] Også ved VM 2014 ble Danmark slått. Danmark ledet 2–0 men Norge snudde og vant til slutt 4–3 etter mål av Jonas Holøs, Ken André Olimb, Per-Åge Skrøder og Mats Trygg.^[69]

Norge hadde ikke tapt for danskene ved VM eller en OL-kvalifiseringskamp siden 2002, men dette skulle endre seg ved VM i 2015. Med en glimrende Sebastian Dahm i mål og scoringer av Nicholas Jensen, Daniel Nielsen, Frederik Storm og Julian Jakobsen vant Danmark 4–1 og knuste dermed Norges kvarfinalehåp.^[70][71] Danskene gikk også seirende ut i åpningskampen ved VM 2016, hvor de vant 3–0 med Dahm i mål og scoringer av Jesper Jensen og Nicklas Jensen.^[72][73] Under VM i 2018 i Herning ble også Norge slått av Danmark, denne gang 3–0.

Den norske tapsrekken fortsatte under OL-kvalifiseringen i 2021 på Jordal, hvor Norge og Danmark skulle spille en avgjørende siste kamp om OL-billetten til OL i Beijing i 2022. I første periode var det ingen av partene som klarte å sikre seg et tydelig overtak, og kampbildet var preget av at selv de minste detaljer kunne ha en enorm innvirkning på resultatet. I løpet av de første 20 minuttene skapte Norge flere klare målsjanser enn danskene, men Sebastian Dahm i det danske målet stod i veien. I andre periode hadde begge lag gode sjanser. I andre periode presset danskene på mens nordmennene slurvet, og med 02:11 igjen av perioden brøt Frederik Storm inn foran den norske backen Erlend Lesund og satte pucken mellom beina på Haukeland, og lagene gikk til pause på stillingen 0–1. I tredje periode forsøkte Norge å utlikne, men godt dansk forsvarsspill forhindret flere norske scoringsmuligheter. Med 03:12 igjen av kampen satte NHL-stjernen Nikolaj Ehlers spikeren i kisten da en norsk feil gjorde at han hadde fritt løp mot Haukeland og økte til 0–2. Norge forsøkte å redusere, men måtte gå av isen målløse mens danskene kunne feire sin første OL-deltakelse noensinne.^{[74][75][76][77]}

      Seier       Tap       Fremtidige kamper

Treningskamp – VM-oppkjøring 3. mai 2021	Norge	2 – 5 (1–1, 0–2, 1–2)	Sverige	Malmö, Sverige
20:00	Lindström (Trettenes) (PP1) – 02:18 Rønnild (Salsten) – 55:30	Rapport	09:32 – Frödén (Wingerli, Berggren) 30:02 – Lundkvist (Berggren) 39:21 – Friberg 42:17 – Lindberg (Lööv, Pilut) 52:17 – Rasmussen	Arena: Malmö Arena Tilskuere: 0 Dommere: Richard Magnusson (Sverige) Andreas Harnebring (Sverige) Linjedommere: Andréas Svensson (Sverige) Anders Nyqvist (Sverige)

Treningskamp – VM-oppkjøring 4. mai 2021	Norge	3 – 5 (2–2, 1–1, 0–2)	Sverige	Malmö, Sverige
17:00	Kristiansen – 00:58 Valkvæ Olsen (Kristiansen, Holøs) (PP1) – 10:14 Lilleberg (Kristiansen) – 34:44	Rapport	06:37 – Lundkvist (Lindberg, Berggren) (PP1) 16:55 – Olofsson (Sylvegård, Pudas) 36:04 – Frödén (Berggren, Wingerli) 49:16 – Wingerli (Holm) 57:13 – Ljungh (Friberg) (PP1)	Arena: Malmö Arena Tilskuere: 0 Dommere: Richard Magnusson (Sverige) Andreas Harnebring (Sverige) Linjedommere: Andréas Svensson (Sverige) Anders Nyqvist (Sverige)

Treningskamp – VM-oppkjøring 6. mai 2021	Danmark	4 – 0 (0–0, 0–0, 4–0)	Norge	Hørsholm, Danmark
19:00	Olesen (Hardt, Jensen Aabo) (PP1) – 42:56 Olesen (Poulsen) – 46:10 M. Lauridsen (From, Nick. Jensen) (PP1) – 55:07 Storm (Olesen, Hardt) (PP1) – 59:51	Rapport		Arena: Bitcoin Arena Tilskuere: 0 Dommere: Niclas B. Lundsgaard (Danmark) Jens Christian Gregersen (Danmark) Linjedommere: Andreas Weise Krøyer (Danmark) Albert Ankerstjerne (Danmark)

Treningskamp – VM-oppkjøring 12. mai 2021	Norge	4 – 3 OT (2–1, 0–2, 1–0, 1–0)	Danmark	Rødovre, København, Danmark
19:00	Kristiansen (Holøs, Trettenes) (PP1) – 03:14 Salsten (Valkvæ Olsen, Holøs) – 11:37 Brekke Henriksen (Kristiansen, Røymark) – 43:49 Lilleberg (Rosseli Olsen) – 62:12	Rapport	19:22 – Bødker (Bau Hansen, Phillip Bruggisser) 35:22 – Bau Hansen (Jakobsen, Bødker) 36:21 – Olesen (Jensen Aabo, O. Lauridsen)	Arena: Rødovre Centrum Arena Tilskuere: 0 Dommere: Mads Frandsen (Danmark) Kenneth A. Nielsen (Danmark) Linjedommere: Frederik Sønderberg (Danmark) Andreas Weise Krøyer (Danmark)

Treningskamp – VM-oppkjøring 13. mai 2021	Danmark	0 – 4 (0–0, 0–3, 0–1)	Norge	Rødovre, København, Danmark
19:00		Rapport	30:16 – Pettersen (PS) 32:05 – Borvik (Salsten, Lilleberg) 39:26 – Trettenes (Lindström, Espeland) 44:05 – Pettersen (Espeland, KA. Olimb) (PP2)	Arena: Rødovre Centrum Arena Tilskuere: 0 Dommere: Niclas B. Lundsgaard (Danmark) Jens Christian Gregersen (Danmark) Linjedommere: Andreas Weise Krøyer (Danmark) Albert Ankerstjerne (Danmark)

Ishockey-VM 2021 22. mai 2021	Norge	1 – 5 (0–1, 1–3, 0–1)	Tyskland	Riga, Latvia
12:15	Lilleberg (Olimb, Haga) – 36:21	Rapport	19:44 – Plachta (M. Müller, Seider) 23:19 – Gawanke (Brandt, Noebels) (PP1) 26:04 – Pföderl (Reichel, Noebels) 30:35 – Reichel 44:41 – Bergmann (Nowak, Krämmer)	Arena: Arēna Rīga Tilskuere: 0 Dommere: Andrew Bruggeman (USA) Oliver Gouin (Canada) Linjedommere: Nicolas Constantineau (Frankrike) Dustin McCrank (Canada)

Ishockey-VM 2021 23. mai 2021	Norge	4 – 1 (1–0, 2–0, 1–1)	Italia	Riga, Latvia
12:15	Trettenes (Olden, Lesund) – 10:04 Rosseli Olsen (M. Olimb, Espeland) (PP1) – 25:12 Trettenes (Olden, Lindström) (PP1) – 36:01 Trettenes (Lesund, Lindström) – 40:59	Rapport	51:55 – Frank (Andergassen, Marchetti)	Arena: Arēna Rīga Tilskuere: 0 Dommere: Tobias Björk (Sverige) Mads Frandsen (Danmark) Linjedommere: Ludvig Lundgren (Sverige) Emil Yletyinen (Sverige)

Ishockey-VM 2021 25. mai 2021	Finland	5 – 2 (1–1, 2–0, 2–1)	Norge	Riga, Latvia
20:15	Pakarinen (Ohtamaa, Kaski) – 14:24 Lundell (Ruotsalainen) – 21:40 Nousiainen (Sallinen) – 25:54 Innala (Kontiola, Sund) (PP1) – 47:17 Björninen (Mäenalanen, Koivisto) – 53:25	Rapport	01:30 – M. Olimb (Haga) 41:13 – Lindström (Trettenes, Olden)	Arena: Arēna Rīga Tilskuere: 0 Dommere: Andrew Bruggeman (USA) Martin Fraňo (Tsjekkia) Linjedommere: Dustin McCrank (Canada) Brian Oliver (USA)

Ishockey-VM 2021 26. mai 2021	Canada	4 – 2 (2–0, 1–2, 1–0)	Norge	Riga, Latvia
16:15	Brown (Henrique, Power) – 00:22 Henrique (Brown, Power) (PP2) – 10:23 Mangiapane (Brown) – 34:41 Henrique (Foudy, Kuemper) (SH1) – 50:14	Rapport	29:08 – Valkvæ Olsen (Haga) 30:28 – Rosseli Olsen (Krogdahl, Østby)	Arena: Arēna Rīga Tilskuere: 0 Dommere: André Schrader (Tyskland) Michael Tscherrig (Sveits) Linjedommere: Jonas Merten (Tyskland) Elias Seewald (Østerrike)

Ishockey-VM 2021 28. mai 2021	Latvia	3 – 4 e.str. (2–1, 0–1, 1–1, 0–0) (SO: 1–2)	Norge	Riga, Latvia
20:15	Krastenbergs (Rubīns, Ķēniņš) – 11:55 Ķēniņš (Ābols, Sotnieks) – 17:44 Rubīns (Balinskis) – 49:42	Rapport	03:50 – Olden (Kåsastul, Trettenes) 21:08 – KA. Olimb (Rosseli Olsen) (SH1) 41:56 – Pettersen (Rosseli Olsen, KA. Olimb)	Arena: Arēna Rīga Tilskuere: 0 Dommere: Antonín Jeřábek (Tsjekkia) Peter Staňo (Slovakia) Linjedommere: Daniel Hynek (Tsjekkia) Šimon Synek (Slovakia)
		Straffeslagskonkurranse
	Indrašis Dārziņš Ro. Bukarts Krastenbergs Ri. Bukarts Indrašis		Lindström Olden KA. Olimb Pettersen Trettenes Haga

Ishockey-VM 2021 29. mai 2021	Norge	1 – 2 (0–1, 0–1, 1–0)	USA	Riga, Latvia
16:15	KA. Olimb (Rosseli Olsen) – 54:27	Rapport	10:30 – Garland (Jones, Thompson) (PP1) 27:12 – Thompson (Donato, Roy)	Arena: Arēna Rīga Tilskuere: 0 Dommere: Christoph Sternat (Østerrike) Michael Tscherrig (Sveits) Linjedommere: Jonas Merten (Tyskland) David Obwegeser (Sveits)

Ishockey-VM 2021 31. mai 2021	Norge	3 – 1 (0–1, 1–0, 2–0)	Kasakhstan	Riga, Latvia
20:15	Valkvæ Olsen (Trettenes, Holøs) (PP1) – 27:57 Espeland (Trettenes, Rosseli Olsen) (EA) – 41:08 M. Olimb (KA. Olimb) – 59:00	Rapport	16:00 – Sjevtsjenko (Svedberg)	Arena: Arēna Rīga Tilskuere: 0 Dommere: Martin Fraňo (Tsjekkia) Robin Šír (Tsjekkia) Linjedommere: Daniel Hynek (Tsjekkia) Šimon Synek (Slovakia)

Turnering	KS	S	U		T	MF	MM	Trener	Kaptein	Plassering	Ranking
			OTS	OTT
St. Moritz 1948	Deltok ikke.
Oslo 1952	8	0	0		8	15	46	Bud McEachern	Roar Bakke-Pedersen	Gruppespill.	9. plass
Cortina d´Ampezzo 1956	Deltok ikke.
Squaw Valley 1960	Deltok ikke.
Innsbruck 1964	7	5	0		2	40	19	Rolf Kirkvaag	Olav Dalsøren	Plasseringsrunde (gruppe B).	10. plass
Grenoble 1968	5	3	0		2	15	15	Egil Bjerklund	Olav Dalsøren	Plasseringsrunde (gruppe B).	11. plass
Sapporo 1972	5	3	0		2	17	27	Åke Brask	Terje Steen	Plasseringsrunde.	8. plass
Innsbruck 1976	Deltok ikke.
Lake Placid 1980	5	0	1		4	9	36	Ronald Pettersson	Rune Molberg	Første runde.	11. plass
Sarajevo 1984	5	0	1		4	15	43	Hans Westberg	Geir Myhre	Første runde.	12. plass
Calgary 1988	6	0	1		5	17	38	Lennart Åhlberg	Åge Ellingsen	Plasseringskamp om 11. plass.	12. plass
Albertville 1992	7	2	0		5	17	43	Bengt Ohlson	Petter Salsten	Plasseringskamp om 9. plass.	9. plass
Lillehammer 1994	7	1	0		6	11	26	Bengt Ohlson	Petter Salsten	Plasseringskamp om 11. plass.	11. plass
Nagano 1998	Ikke kvalifisert.
Salt Lake City 2002	Ikke kvalifisert.
Torino 2006	Ikke kvalifisert.
Vancouver 2010	4	0	0	1	3	8	23	Roy Johansen	Tommy Jakobsen	Kvalifiseringskamp til kvartfinale.	10. plass
Sotsji 2014	4	0	0	0	4	3	16	Roy Johansen	Ole-Kristian Tollefsen	Kvalifiseringskamp til kvartfinale.	12. plass
Pyeongchang 2018	5	0	1	1	3	5	18	Petter Thoresen	Jonas Holøs	Kvartfinale.	8. plass
Beijing 2022	Ikke kvalifisert.
Milano–Cortina 2026	Ikke kvalifisert.
Totalt	68	14	3		48	172	350
			1	2

Turnering	KS	S	U		T	MF	MM	Trener	Kaptein	Plassering	Ranking
			OTS	OTT
Ishockey-VM 1937	2	0	0		2	2	20	Ivar Lytkis	Johan Narvestad		9. plass
Ishockey-VM 1938	4	0	0		4	2	26	Ivar Lytkis	Johan Narvestad		13. plass
Ishockey-VM 1939	Deltok ikke.
Ishockey-VM 1947	Deltok ikke.
Ishockey-VM 1948	OL talte som VM. Deltok ikke.
Ishockey-VM 1949	6	3	0		3	26	27	Trygve Holter	Johnny Larntvedt		8. plass
Ishockey-VM 1950	7	1	0		6	26	47	Johan Narvestad	Johnny Larntvedt		6. plass
Ishockey-VM 1951	6	2	0		4	10	27	Bud McEachern	Johnny Larntvedt		4. plass
Ishockey-VM 1952	OL talte som VM.
Ishockey-VM 1953	Deltok ikke.
Ishockey-VM 1954	7	1	0		6	6	43	Carsten Christensen	Roar Bakke-Pedersen		8. plass
Ishockey-VM 1955	Deltok ikke.
Ishockey-VM 1956	OL talte som VM. Deltok ikke.
Ishockey-VM 1957	Deltok ikke.
Ishockey-VM 1958	7	1	0		6	12	44	Johnny Larntvedt	Roar Bakke-Pedersen		7. plass
Ishockey-VM 1959	8	4	1		3	30	46	Johnny Larntvedt	Roar Bakke-Pedersen		8. plass
Ishockey-VM 1960	OL talte som VM. Deltok ikke.
Ishockey-VM 1961 Pulje B	5	4	0		1	27	9	Johan Narvestad	Roar Bakke-Pedersen	1. plass i pulje B.	9. plass
Ishockey-VM 1962	7	3	0		4	32	54	Johan Narvestad	Roar Bakke-Pedersen		5. plass
Ishockey-VM 1963 Pulje B	6	5	0		1	35	15	Knut Kristiansen	Egil Bjerklund	1. plass i pulje B.	9. plass
Ishockey-VM 1964	OL talte som VM.
Ishockey-VM 1965	7	0	0		7	12	56	Åke Brask / Gunnar Kroge	Egil Bjerklund	Nedrykk til pulje B.	8. plass
Ishockey-VM 1966 Pulje B	7	4	0		3	28	17	Gunnar Kroge	Olav Dalsøren	4. plass i pulje B.	12. plass
Ishockey-VM 1967 Pulje B	7	5	0		2	35	21	Egil Bjerklund	Olav Dalsøren	3. plass i pulje B.	11. plass
Ishockey-VM 1968	OL talte som VM.
Ishockey-VM 1969 Pulje B	7	2	2		3	26	35	Luděk Brábník	Georg Smefjell [K 1]	5. plass i pulje B.	11. plass
Ishockey-VM 1970 Pulje B	7	3	2		2	26	28	Luděk Brábník	Olav Dalsøren [K 2]	3. plass i pulje B.	9. plass
Ishockey-VM 1971 Pulje B	7	4	0		3	37	32	Luděk Brábník	Terje Steen	4. plass i pulje B.	10. plass
Ishockey-VM 1972 Pulje B	6	0	1		5	15	41	Åke Brask	Terje Steen	7. plass i pulje B. Nedrykk.	13. plass
Ishockey-VM 1973 Pulje C	7	7	0		0	53	14	Åke Brask	Jan Kinder	1. plass i pulje C. Opprykk.	15. plass
Ishockey-VM 1974 Pulje B	7	1	1		5	18	31	Åke Brask	Birger Jansen	7. plass i pulje B. Nedrykk.	13. plass
Ishockey-VM 1975 Pulje C	6	4	2		0	44	8	Egil Bjerklund	Thor Martinsen	1. plass i pulje C. Opprykk.	15.-plass
Ishockey-VM 1976 Pulje B	7	4	0		3	29	21	Lennart Skördåker	Thor Martinsen	3. plass i pulje B.	11. plass
Ishockey-VM 1977 Pulje B	8	4	2		2	30	30	Lennart Skördåker	Thor Martinsen	4. plass i pulje B.	12. plass
Ishockey-VM 1978 Pulje B	7	2	1		4	29	34	Ronald Pettersson	Roar Øvstedal	6. plass i pulje B.	14. plass
Ishockey-VM 1979 Pulje B	6	3	0		3	20	25	Ronald Pettersson	Rune Molberg	4. plass i pulje B.	12. plass
Ishockey-VM 1981 Pulje B	7	2	0		5	21	39	Ronald Pettersson	Rune Molberg	6. plass i pulje B.	14. plass
Ishockey-VM 1982 Pulje B	7	3	0		4	24	43	Arne Strömberg	Rune Molberg	4. plass i pulje B.	12. plass
Ishockey-VM 1983 Pulje B	7	4	0		3	29	28	Hans Westberg	Geir Myhre	4. plass i pulje B.	12. plass
Ishockey-VM 1985 Pulje B	7	2	0		5	28	38	Barry Smith	Ørjan Løvdal	7. plass i pulje B. Nedrykk.	15. plass
Ishockey-VM 1986 Pulje C	6	5	1		0	55	11	Lennart Åhlberg	Åge Ellingsen	1. plass i pulje C. Opprykk	17. plass
Ishockey-VM 1987 Pulje B	7	5	1		1	33	25	Lennart Åhlberg	Åge Ellingsen	2. plass i pulje B.	10. plass
Ishockey-VM 1989 Pulje B	7	5	1		1	28	16	Lennart Åhlberg	Åge Ellingsen	1. plass i pulje B. Opprykk.	9. plass
Ishockey-VM 1990	10	1	1		8	21	61	George Kingston	Åge Ellingsen [K 3]	Plasseringsrunde. Nedrykk.	8. plass
Ishockey-VM 1991 Pulje B	7	5	0		2	26	13	George Kingston	Petter Salsten	2. plass i pulje B. Opprykk.	10. plass
Ishockey-VM 1992	5	1	0		4	8	16	Bengt Ohlson	Petter Salsten	Gruppespill.	10. plass
Ishockey-VM 1993	7	2	0		5	13	25	Bengt Ohlson	Petter Salsten	Plasseringsrunde.	11. plass
Ishockey-VM 1994	6	1	2		3	14	23	Bengt Ohlson	Petter Salsten	Plasseringskamp.	11. plass
Ishockey-VM 1995	5	1	0		4	9	18	Geir Myhre	Petter Salsten	Gruppespill.	10. plass
Ishockey-VM 1996	5	1	2		2	6	11	Geir Myhre	Petter Salsten	Gruppespill.	9. plass
Ishockey-VM 1997	8	0	1		7	13	32	Brent McEwen	Ole Eskild Dahlstrøm	Plasseringsrunde. Kvalifiseringsspill.	12. plass
Ishockey-VM 1998 Pulje B	7	3	0		4	21	19	Leif Boork	Dave Livingston	5. plass i pulje B. Opprykk.	21. plass
Ishockey-VM 1999	6	1	0		5	10	26	Leif Boork	Ole Eskild Dahlstrøm [K 4]	Plasseringsrunde.	12. plass
Ishockey-VM 2000	6	2	1		3	19	24	Leif Boork	Trond Magnussen	Kvalifiseringsrunde.	10. plass
Ishockey-VM 2001	6	0	2		4	9	22	Leif Boork	Svein Enok Nørstebø [K 5]	Nedrykksrunde. Nedrykk.	15. plass
Ishockey-VM 2002 Divisjon I	5	3	0		2	26	11	Roy Johansen	Atle Olsen	3. plass i Divisjon I B.	22. plass
Ishockey-VM 2003 Divisjon I	5	4	0		1	19	9	Roy Johansen	Tommy Jakobsen	2. plass i Divisjon I B.	20. plass
Ishockey-VM 2004 Divisjon I	5	3	1		1	31	14	Roy Johansen	Tommy Jakobsen	2. plass i Divisjon I A.	20. plass
Ishockey-VM 2005 Divisjon I	5	4	1		0	43	8	Roy Johansen	Tommy Jakobsen	1. plass i Divisjon I A. Opprykk.	17. plass
Ishockey-VM 2006	6	1	0		5	11	23	Roy Johansen	Tommy Jakobsen	Mellomrunde.	11. plass
Ishockey-VM 2007	6	1	4	1	0	17	21	Roy Johansen	Tommy Jakobsen	Mellomrunde.	14. plass
Ishockey-VM 2008	7	1	5	0	1	11	33	Roy Johansen	Tommy Jakobsen	Kvartfinale.	8. plass
Ishockey-VM 2009	6	0	3	1	2	12	25	Roy Johansen	Tommy Jakobsen	Mellomrunde.	11. plass
Ishockey-VM 2010	6	3	3	0	0	14	27	Roy Johansen	Tommy Jakobsen [K 6]	Mellomrunde.	9. plass
Ishockey-VM 2011	7	3	3	1	0	23	19	Roy Johansen	Ole-Kristian Tollefsen	Kvartfinale.	6. plass
Ishockey-VM 2012	7	4	1	0	3	33	19	Roy Johansen	Ole-Kristian Tollefsen	Kvartfinale.	8. plass
Ishockey-VM 2013	7	3	0	0	4	12	26	Roy Johansen	Ole-Kristian Tollefsen	Gruppespill.	10. plass
Ishockey-VM 2014	7	2	0	1	4	16	19	Roy Johansen	Anders Bastiansen	Gruppespill.	12. plass
Ishockey-VM 2015	7	2	0	0	5	12	23	Roy Johansen	Ole-Kristian Tollefsen	Gruppespill.	11. plass
Ishockey-VM 2016	7	2	1	0	4	13	22	Roy Johansen	Ole-Kristian Tollefsen	Gruppespill.	10. plass
Ishockey-VM 2017	7	2	0	2	3	13	19	Petter Thoresen	Jonas Holøs	Gruppespill.	11. plass
Ishockey-VM 2018	7	1	1	1	4	13	31	Petter Thoresen	Jonas Holøs	Gruppespill.	13. plass
Ishockey-VM 2019	7	2	0	0	5	19	33	Petter Thoresen	Jonas Holøs	Gruppespill.	12. plass
Ishockey-VM 2020	Avlyst på grunn av koronaviruspandemien.
Ishockey-VM 2021	7	2	1	0	4	17	21	Petter Thoresen	Jonas Holøs	Gruppespill	13. plass
Ishockey-VM 2022	7	1	1	0	5	15	29	Petter Thoresen	Mathis Olimb	Gruppespill	13. plass
Ishockey-VM 2023	7	1	1	1	4	9	17	Tobias Johansson	Ken André Olimb	Gruppespill	13. plass
Ishockey-VM 2024	7	2	0	0	5	15	25	Tobias Johansson	Patrick Thoresen	Gruppespill.	11. plass
Ishockey-VM 2025								Tobias Johansson
Totalt

Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer-medaljer til de tre beste europeiske landslag under Ishockey-VM og Vinter-OL (kun frem til 1976). I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i den innledende gruppespillet.

Jordal Amfi i Oslo.		DNB Arena i Stavanger.

Etter at Jordal Amfi ble bygget til De olympiske leker i Oslo i 1952, var dette i mange år den mest moderne og mest anvendte hjemmebanen når det norske landslaget spilte privatlandskamper. Ut over dette var dette også en av arenaene under ishockey-VM 1958, B-VM 1989, ishockey-VM 1999, ishockey-VM 2004 (divisjon I) samt den endelige kvalifiseringsturneringen til vinter-OL 2010.

Andre arenaer som har blitt anvendt er Hamar OL-Amfi (Hamar), Håkons Hall og Kristins Hall (Lillehammer), Gjøvik Olympiske Fjellhall (Gjøvik), Lørenskog Ishall (Lørenskog) , Bergenshallen (Bergen), Siddishallen (Stavanger) og Leangen Ishall (Trondheim). Etter at DNB Arena ble åpnet i Stavanger i 2012 har også denne blitt anvendt i flere privatlandskamper.

Norges drakter har i hovedsak vært røde, hvite og blå. De første landslagsdraktene brukt ved ishockey-VM 1937 bestod av hvite trøyer med et nasjonalfarget bånd i rødt, hvitt og blått rundt brystet og armene. Buksene skulle egentlig ha vært blå, men var røde da landslaget ble nødt til å låne buksene til Sportsklubben Gjøa.^[4] Fra 1964 til 1984 bestod drakten av en minimalistisk rød drakt med vanrette blå-hvite/rød-blå striper (som i det norske flagget) rundt livet og armene. Foran hadde man bokstavene «NORGE» plassert diagonalt over brystet etter inspirasjon fra NHL-laget New York Rangers' drakter (hvilket var populært blant mange skandinaviske ishockeylag på den tiden).^[78][79][80]

Adidas overtok i 1984 rettighetene for å levere landslagsdraktene, og man gikk dermed tilbake til designet som liknet det man brukte på starten av 1960-tallet: i stedet for de diagonale bokstavene plasserte man isbjørnelogoet til Norges ishockeyforbund i midten på drakten, og Adidas' tre parallelle striper ble gikk langs armene. Denne drakten ble brukt frem til og med ishockey-VM 1987.

Draktene fikk en stilmessig radikal endring i 1988 etter at det finske selskapet Tackla overtok rettighetene for å levere draktene. I stedet for en relativ minimalistisk design, fikk drakten forskjellige diagonale og vannrette striper og Tacklas diamantfigurer på både drakten og på buksene Denne drakten ble brukt under vinter-OL 1988 i Calgary og ishockey-VM 1989 (B-VM) på hjemmebane. Fra 1990 ble stripene erstattet med en diagonal blå-hvit/rød-blå pil diagonalt på hver side av drakten.

ishockey-VM 2008 i Canada markerte også at Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) var 100 år gammelt. For å markere dette skulle alle lag spille én kamp hver med en retro-drakt. I kampen mellom Norge og Tyskland den 7. mai valgte Norge å bruke en hvit drakt i stil med den som ble brukt på 1960-tallet.^[79] Denne, i likhet med den røde versjonen av drakten, ble også brukt under vinter-OL 2010 da det ikke var tillatt å bruke landenes respektive ishockeyforbunds logoer på OL-draktene (hvilket ikke kun ramte Norge, men også Canada, Finland,Sveits og USA).^[78]

1937−1939; 1949-1950	1951	1952−1963	1964−1969
1970−1972	1973−1977	1978−1983	1984−1987
1988−1989	1990−1993	1994	1995
1996-1997	1998	1999−2005	2006−2008
2009−2013	Vinter-OL 2010	Vinter-OL 2014	2014−2017
Vinter-OL 2018	2018−2021	2022−

«Heia Norge å, å» var herrelandslaget i ishockey sin offisielle sang til B-VM i Oslo og Lillehammer i 1989, fremført av Kjetil Kjelle (som også var komponist og tekstforfatter), Jon Herwig Carlsen og landslaget selv. Sangen har blitt brukt som målsang når Norge scorer siden ishockey-VM 2013. I 2015 lagde landslaget en ny versjon av sangen. Versjonen ble sunget av Ole-Kristian Tollefsen, Niklas Roest, Martin Røymark og Andreas Martinsen, mens kommentatorlegenden Carlsen dessuten stilte villig opp igjen. I sangen blir spillere som Røymark, Patrick Thoresen, Martinsen, Lars Haugen, Anders Bastiansen, Roest, Jonas Holøs, Morten Ask og Alexander Bonsaksen samt trener Roy Johansen nevnt.^[81]

Det norske landslagets kallenavn, «Isbjørnene», stammer fra isbjørnen som er i logoen til Norges ishockeyforbund.

År	Navn
1937–1938	Ivar Lytkis
1939–1940; 1949	Trygve Holter
1950	Johan Narvestad
1951–1952	Bud McEachern
1954	Carsten Christensen
1958–1959	Johnny Larntvedt
1961–1962	Johan Narvestad
1963	Knut Kristiansen
1964 (OL)	Rolf Kirkvaag
1964–1965	Åke Brask Gunnar Kroge
1965–1966	Gunnar Kroge
1966–1968	Egil Bjerklund
1968–1971	Luděk Brábník
1971–1974	Åke Brask
1974–1975	Egil Bjerklund
1975–1977	Lennart Skordaker
1977–1981	Ronald Pettersson
1981–1982	Arne Strömberg
1982–1984	Hans Westberg
1984–1985	Barry Smith
1985–1989	Lennart Åhlberg
1989–1991	George Kingston
1991–1994	Bengt Ohlson
1994–1996	Geir Myhre
1996–1997	Brent McEwen
1997–2001	Leif Boork
2001–2016	Roy Johansen
2016–2022	Petter Thoresen
2022–dags dato	Tobias Johansson
Kilde: Podnieks, Andrew; Nordmark, Birger: IIHF Guide & Record Book 2013, side 102–103.[82]

Målvakter
Nr. Navn Fødselsdato Høyde Vekt GKD GPI MIN SOG GA SVS SO SVS% GAA Klubb 31 Jonas Arntzen 21. november 1997 (26 år) 193 cm 90 kg 3 1 60:00 23 2 21 0 91,30% 2,00 Örebro HK (SHL) 33 Henrik Haukeland 6. desember 1994 (29 år) 188 cm 93 kg 3 2 118:07 50 5 45 0 90,00% 2,54 Düsseldorfer EG (DEL) 38 Henrik Holm 6. september 1990 (33 år) 185 cm 83 kg 0 0 00:00 0 0 0 0 0,00% 0,00 Stavanger Oilers (EHL)
Backer
Nr. Navn F Fødselsdato Høyde Vekt KP M A P PIM +/– Klubb 2 Isak Hansen H 2. oktober 2003 (20 år) 189 cm 93 kg 1 0 0 0 0 0 Vimmerby HC (Hockeyallsvenskan) 4 Johannes Johannesen H 1. mars 1997 (27 år) 181 cm 85 kg 3 1 0 1 0 +2 Lahti Pelicans (Liiga) 7 Sander Vold Engebråten H 7. juli 2002 (22 år) 182 cm 82 kg 2 0 1 1 0 +2 BIK Karlskoga (Hockeyallsvenskan) 10 Mattias Nørstebø V 3. juni 1995 (29 år) 178 cm 80 kg 3 0 2 2 2 +2 IF Björklöven (Hockeyallsvenskan) 43 Max Krogdahl H 21. oktober 1998 (25 år) 188 cm 95 kg 3 0 1 1 0 +4 IK Oskarshamn (Hockeyallsvenskan) 49 Christian Kåsastul V 9. april 1997 (27 år) 178 cm 86 kg 3 0 1 1 0 +2 KooKoo (Liiga) 72 Stian Solberg V 29. desember 2005 (18 år) 189 cm 92 kg 3 0 2 2 4 −2 Färjestad BK (SHL) 76 Emil Martinsen Lilleberg − A V 2. februar 2001 (23 år) 188 cm 94 kg 3 0 0 0 0 +2 Tampa Bay Lightning (NHL)
Løpere
Nr. Navn F Fødselsdato Høyde Vekt KP M A P PIM +/– Klubb 8 Mathias Trettenes V 8. november 1993 (30 år) 180 cm 82 kg 3 0 0 0 0 0 Stavanger Oilers (EHL) 12 Noah Steen V 1. januar 1990 (34 år) 185 cm 86 kg 3 0 0 0 0 +2 Örebro HK (SHL) 17 Eirik Salsten V 17. juni 1994 (30 år) 185 cm 88 kg 3 0 2 2 0 +2 HC Energie Karlovy Vary (ELH 18 Thomas Olsen H 25. juni 1995 (29 år) 186 cm 92 kg 3 0 2 2 0 +2 Mikkelin Jukurit (Liiga) 19 Håvard Østrem Salsten V 19. august 2000 (24 år) 188 cm 90 kg 3 0 0 0 2 0 Storhamar Hockey (EHL) 20 Mathias Emilio Pettersen V 3. april 2000 (24 år) 180 cm 82 kg 3 1 2 3 0 0 Texas Stars (AHL) 22 Martin Rønnild V 24. januar 1996 (28 år) 186 cm 95 kg 3 0 0 0 0 0 Storhamar Hockey (EHL) 27 Andreas Martinsen V 13. juni 1990 (34 år) 190 cm 105 kg 3 0 0 0 8 0 Storhamar Hockey (EHL) 28 Michael Brandsegg-Nygård H 5. oktober 2005 (18 år) 186 cm 94 kg 3 2 0 2 6 0 Skellefteå AIK (SHL) 36 Mats Zuccarello V 1. september 1987 (36 år) 171 cm 74 kg 3 1 4 5 0 +2 Minnesota Wild (NHL) 37 Markus Vikingstad V 27. september 1999 (24 år) 194 cm 96 kg 0 0 0 0 0 0 Fischtown Pinguins (DEL) 40 Ken André Olimb − A V 21. januar 1989 (35 år) 179 cm 81 kg 3 2 2 4 0 +1 Schwenninger Wild Wings (DEL) 41 Patrick Thoresen − C V 7. november 1983 (40 år) 180 cm 93 kg 3 4 1 5 0 +2 Djurgårdens IF (Hockeyallsvenskan) 71 Eskild Bakke Olsen H 19. mars 2002 (34 år) 187 cm 93 kg 3 0 0 0 0 −1 BIK Karlskoga (Hockeyallsvenskan)
Støtteapparat
Stilling Navn Nasjonalitet Fødselsdato Landslagstrener Tobias Johansson  Sverige 7. april 1981 (43 år) Assistenttrener Niklas Andresen  Norge 30. juli 1994 (30 år) Assistenttrener Pär Johansson  Sverige 13. september 1980 (43 år)

• Anders Bastiansen
• Alexander Bonsaksen
• Ole Eskild Dahlstrøm
• Åge Ellingsen
• Pål Grotnes
• Rune Gulliksen
• Mads Hansen
• Lars Haugen
• Geir Hoff
• Marius Holtet
• Jonas Holøs
• Tommy Jakobsen
• Roy Johansen
• Martin Knold
• Erik Kristiansen
• Espen «Shampo» Knutsen
• Trond Magnussen
• Jim «Jimmer'n» Marthinsen
• Andreas Martinsen
• Geir Myhre
• Anders Myrvold
• Svein Enok Nørstebø
• Mathis Olimb
• Ken André Olimb
• Ole-Kristian Tollefsen
• Petter Salsten
• Robert Schistad
• Bjørn «Botta» Skaare
• Per-Åge Skrøder
• Lars Erik Spets
• Patrick Thoresen
• Petter Thoresen
• Mats Trygg
• Tore Vikingstad
• Mats Zuccarello

Spillere i fet er fortsatt aktive på landslaget..

Dette er en liste over spillere med flest landskamper (kun VM og OL-kamper samt OL-kvalifiseringskamper regnes som offisielle landskamper).

Sist oppdatert: 8. november 2019
Kilde: hockey.no Arkivert 8. november 2019 hos Wayback Machine.

Sist oppdatert: 6. september 2016
Kilde: statistikk for VM-kamper og OL og OL-kvalifiseringskamper hos eliteprospects.com

Sist oppdatert: 6. september 2016
Kilde: statistikk for VM-kamper og OL og OL-kvalifiseringskamper hos eliteprospects.com

Rekord­beskrivelse	Rekord­holder	Rekord	Detaljer
Flest poeng i en kamp	Per-Åge Skrøder	7	5 mål og 2 assists (førkvalifisering til OL – 12. november 2004 i Stavanger, Norge)
	Tore Vikingstad	6	3 mål og 3 assists (førkvalifisering til OL – 11. november 2004 i Stavanger, Norge)
	Patrick Thoresen	6	3 mål og 3 assists (VM 2012 – 13. mai 2012 i Stockholm, Sverige)
Spillere med hattricks
	Patrick Thoresen	2	Mot  Tyskland under VM 2012 – 12. mai 2012 i Stockholm, Sverige Mot  Danmark under kvalifisering til OL – 8. februar 2009 i Oslo, Norge
	Tore Vikingstad	2	Mot  Sveits under Vinter-OL 2010 – 20. mai 2010 i Vancouver, Canada Mot  Kina under førkvalifisering til OL – 11. november 2004 i Stavanger, Norge
	Marius Holtet	1	Mot  Frankrike under VM 2011 – 9. mai 2011 i Bratislava, Slovakia (4 mål)
	Anders Bastiansen	1	Mot  Latvia under VM 2007 – 7. mai 2007 i Moskva, Russland
	Per-Åge Skrøder	1	Mot  Serbia og Montenegro under førkvalifisering til OL – 12. november 2004 i Stavanger, Norge (5 mål)
	Mats Trygg	1	Mot  Kina under førkvalifisering til OL – 11. november 2004 i Stavanger, Norge (4 mål)
	Erik Kristiansen	1	Mot  Frankrike under VM 1993 – 26. april 1993 i Dortmund, Tyskland
	Bjørn Elvenes	1	Mot  Sveits under VM 1962 – 12. mars 1962 i Colorado Springs, Colorado, USA (4 mål)
Første landslagsmål
	Ole Brodal		Mot  Sveits under VM 1937 – 18. februar 1937 i London, Storbritannia

Åtte norske landslagsspillere har spilt kamper for NHL-lag.^[83]

Navn	Født	Dato	Alder	Motstander	Resultat
Ole Eskild Dahlstrøm	4. mars 1970	30. mars 1989	19 år og 26 dager	Japan	7−4
Johannes Johannesen	1. mars 1997	7. mai 2016	19 år og 67 dager	Danmark	0−3
Mattias Nørstebø	3. juni 1995	1. mai 2015	19 år og 332 dager	Russland	2−6

• Norges ishockeyforbund
• Norges herrelandslag i kjelkehockey