I dagens verden har Elitehockeyligaen fått uvanlig relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller sin betydning i det vitenskapelige feltet, har Elitehockeyligaen posisjonert seg som et tema av udiskutabel interesse. Opp gjennom historien har Elitehockeyligaen vært gjenstand for flere studier, debatter og refleksjoner, noe som viser dens relevans i ulike livssfærer. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Elitehockeyligaen, analysere utviklingen over tid og dens innvirkning i dag. I tillegg vil vi fordype oss i de mange perspektivene som finnes rundt Elitehockeyligaen, med sikte på å tilby en panoramisk og berikende visjon av dette emnet.
Elitehockeyligaen | |
---|---|
Grunnlagt | 1935 |
Land | ![]() |
Antall klubber | 10 |
Cup | NM i ishockey for menn |
Flest titler | Vålerenga (31) |
Regjerende mester | Storhamar (2024–25) |
TV-partnere | TV 2 Sport |
Nedrykk til | 1. divisjon |
![]() |
Elitehockeyligaen er den øverste herredivisjonen for ishockey i Norge, og administreres av Norges Ishockeyforbund.
Serien har tidligere hatt navnene Hovedserien (1934/35–1960/61), 1. divisjon (1961/62–1989/1990), Eliteserien (1990/91–2003/04), UPC-ligaen (2004/05–2006/07), GET-ligaen (2007/08–2019/20) og Fjordkraft-ligaen (2020/21–2022/23). Fra 2023 har ligaen tatt i bruk et nytt navn, Elitehockeyligaen, i mangel på en hovedsponsor.[1]
Elitehockeyligaen består av ti lag som spiller fem kamper mot hver motstander i løpet av sesongen, som strekker seg fra høst til vår. Dermed spiller hvert lag 45 kamper i løpet av en sesong. Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier i ordinær tid, to for seier på overtid, ett for tap på overtid, og null for tap i ordinær tid) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir plasseringen avgjort av innbyrdes resultater.[trenger referanse]
Vinneren blir kåret som seriemester, og kvalifiserer seg sammen med de sju neste lagene til norgesmesterskapet. De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt må spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på de to øverste plassene i 1. divisjon.[trenger referanse]
Klubb | By/Område | Arena | Kapasitet | Stiftet | Trener | Kart |
---|---|---|---|---|---|---|
Frisk Asker | ![]() |
Varner Arena | 3 650 | 1922 | ![]() |
Kart over lag i Fjordkraft-ligaen 2022/23 |
Comet | ![]() |
Halden ishall | 2 200 | 1961 | ![]() | |
Lillehammer | ![]() |
Eidsiva Arena | 3 197 | 1957 | ![]() | |
Lørenskog | ![]() |
Lørenskog Ishall | 2 720 | 1963 | ![]() | |
Ringerike | ![]() |
Schjongshallen | 1 700 | 1974 | ![]() | |
Sparta | ![]() |
Sparta Amfi | 3 900 | 1928 | ![]() | |
Stavanger | ![]() |
DNB Arena | 4 500 | 2001 | ![]() | |
Stjernen | ![]() |
Stjernehallen | 2 473 | 1960 | ![]() | |
Storhamar | ![]() |
CC Amfi | 7 500 | 1957 | ![]() | |
Vålerenga | ![]() |
Jordal Amfi | 5 700 | 1913 | ![]() |
Poengene ble fordelt etter IIHFs trepoengssystem:
Overtidsperioden spilles med tre mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). Overtidsperioden varer 5 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).
Hver sesong avholdes det en rekke kåringer i toppligaen. Det kåres «Årets lag», «Årets spiller», «Årets trener», «Årets hoveddommer», «lÅrets injedommer», «Årets arena», «Årets sekretariat», «Årets frivillige» og «Årets mest verdifulle spiller i sluttspillet». Beste norske spiller uansett liga vinner Gullpucken. Prisen «Rookie of the Year» deles ut til et ungt talent som får plass i treningstroppen til Norges VM-landslag, og vinneren får velge ut en breddeklubb som får tildelt 10 000 kroner.
Seriemesterskap | Lag | Sesong |
---|---|---|
31 | Vålerenga | 1961/62, 1962/63, 1963/64, 1964/65, 1965/66, 1966/67, 1967/68, 1968/69, 1969/70, 1970/71, 1979/80, 1981/82, 1984/85, 1987/88, 1990/91 I, 1990/91 II, 1991/92 I, 1992/93 I, 1993/94 II, 1995/96, 1997/98, 1998/99, 1999/00, 2001/02, 2002/03, 2004/05, 2006/07, 2009/10, 2012/13, 2013/14, 2018/19 |
10 | Storhamar | 1992/93 II, 1993/94 I, 1994/95, 1996/97, 2000/01, 2003/04, 2005/06, 2017/18, 2023/24, 2024/25 |
8 | Furuset | 1948/49, 1950/51, 1951/52, 1953/54, 1978/79, 1980/81, 1982/83, 1989/90 |
Gamlebyen | 1945/46, 1949/50, 1952/53, 1954/55, 1955/56, 1957/58, 1958/59, 1959/60 | |
7 | Stavanger | 2011/12, 2014/15, 2015/16, 2016/17, 2019/20, 2021/22, 2022/23 |
6 | Frisk Asker | 1973/74, 1975/76, 1976/77, 1977/78, 2007/08, 2020/21 |
4 | Grane | 1935/36, 1936/37, 1938/39, 1939/40 |
Sparta | 1983/84, 1985/86, 2008/09, 2010/11 | |
3 | Hasle-Løren | 1971/72, 1972/73, 1974/75 |
2 | Tigrene | 1956/57, 1960/61 |
Trondheim | 1988/89, 1991/92 II | |
Trygg | 1934/35, 1937/38 | |
1 | Mode | 1946/47 |
Stjernen | 1986/87 | |
Strong | 1947/48 |
1 Hasle Allianseidrettslag og Løren Sportsklubb slo sag sammen til Hasle-Løren Idrettslag i 1963.
2 Idrettsklubben Tigrene fusjonerte med Idrettsforeningen Frisk Asker i 1969.
3 Sportsklubben Hugin slo seg sammen med Grüner i 1969 og gikk under navnet Grüner-Hugin frem til 1974.