Nipponsiki eller Nihonsiki (日本式Japan-stil ?, romanisert som Nihon - shiki i Hepburn ) er et romaniseringssystem for å transkribere det japanske språket til det romerske alfabetet . Dette systemet sies å passe bedre for kana -skriftsystemet , men siden det ikke følger mønstre som er kjent fra engelsk (som Hepburn -systemet gjør ), synes engelskspråklige at skriften er lite intuitiv.
Systemet ble oppfunnet av fysikeren Akitsu Tanakadate i 1885 , og er forgjengeren til det mer populære Kunreisiki ( Kunrei-shiki ) romaniseringssystemet.
| あ/アa | い/イi | う/ウu | え/エe | お/オo | ( allerede ) | ( du ) | ( meg ) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| か/カka | き/キki | く/クku | け/ケke | こ/コko | きゃ/キャkya | きゅ/キュkyū | きょ/キョkyō |
| さ/サsa | し/シja | す/スsu | せ/セse | そ/ソså | しゃ/シャsya | しゅ/シュsyu | しょ/ショsyo |
| た/タta | ち/チti | つ/ツdeg | て/テte | と/トtil | ちゃ/チャtya | ちゅ/チュtyu | ちょ/チョtyō |
| な/ナna | に/ニni | ぬ/ヌnu | ね/ネne | の/ノikke | にゃ/ニャnya | にゅ/ニュnyu | にょ/ニョnyo |
| は/ハha | ひ/ヒhei | ふ/フhu | へ/ヘhe | ほ/ホho | ひゃ/ヒャhya | ひゅ/ヒュhyū | ひょ/ヒョhyō |
| ま/マma | み/ミmi | む/ムmu | め/メmeg | も/モmnd | みゃ/ミャmya | みゅ/ミュmyu | みょ/ミョmyo |
| や/ヤja | ゆ/ユyu | よ/ヨmeg | |||||
| ら/ラra | り/リri | る/ルru | れ/レre | ろ/ロro | りゃ/リャrya | りゅ/リュryū | りょ/リョryō |
| わ/ワwa | ゐ/ヰwi | ゑ/ヱvi | を/ヲwo | ||||
| ん/ンn | |||||||
| が/ガga | ぎ/ギgi | ぐ/グgu | げ/ゲge | ご/ゴgå | ぎゃ/ギャgya | ぎゅ/ギュgyū | ぎょ/ギョgyō |
| ざ/ザza | じ/ジzi | ず/ズzu | ぜ/ゼze | ぞ/ゾzo | じゃ/ジャzya | じゅ/ジュzyu | じょ/ジョzyo |
| だ/ダda | ぢ/ヂdi | づ/ヅdu | で/デav | ど/ドdo | |||
| ば/バba | び/ビbi | ぶ/ブbu | べ/ベvære | ぼ/ボbo | びゃ/ビャbya | びゅ/ビュbyu | びょ/ビョbyo |
| ぱ/パpa | ぴ/ピpi | ぷ/プpu | ぺ/ペpe | ぽ/ポpo | ぴゃ/ピャpya | ぴゅ/ピュpyū | ぴょ/ピョpyō |
| くゎkwa | |||||||
| ぐゎgwa | |||||||
Merk:
Forskjellen mellom Nipponsiki og Kunreisiki er forskjellen mellom kana -stavelsen og den faktiske uttalen. På moderne standard japansk lyder lydene til parene di/zi ぢ/じ, du/zu づ/ず, dya/zya ぢゃ/じゃ, dyu/zyu ぢゅ/じゅ, dyo/zyo ぢょ/じょ, /i ゐ/い, we/e ゑ/え, kwa/ka くゎ/か, gwa/ga ぐゎ/が er for øyeblikket identiske. For eksempel blir ordet kana du kai (Nipponsiki) かなづかい uttalt kana zu kai på moderne japansk.
Nipponsiki sies noen ganger å være mer regelmessig, siden den opprettholder en streng korrespondanse på en kana, to bokstaver. Siden det har andre skript enn parene som allerede er nevnt, er det det eneste romaniseringssystemet som tillater en tapsfri korrespondanse mellom kana og det romerske alfabetet.
Nipponsiki har blitt anerkjent som den strenge formen for ISO 3602 . JSL - systemet , som er rettet mot utenlandske studenter i japansk, er basert på Nipponsiki.