I denne artikkelen vil vi utforske temaet Nikolai Medtner, et fascinerende tema som har fanget oppmerksomheten til mange i årevis. Nikolai Medtner er et komplekst tema som dekker et bredt spekter av aspekter og kan sees fra flere perspektiver. I lang tid har Nikolai Medtner vært gjenstand for debatt og diskusjon, generert motstridende meninger og vekket interessen til både eksperter og fans. Opp gjennom historien har Nikolai Medtner spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket menneskers liv på ulike måter. Med denne artikkelen søker vi å belyse Nikolai Medtner og gi et omfattende og oppdatert syn på dette spennende temaet.
Nikolai Medtner | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. jan. 1880[1][2][3][4]![]() Moskva[5][6] | ||
Død | 13. nov. 1951[1][3][4][7]![]() London[6] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, pianist, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Konservatoriet i Moskva | ||
Søsken | Aleksandr Medtner Emily Medtner | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | London | ||
Nikolai Karlovitsj Medtner (1880–1951) var en russisk komponist og pianist.
Medtner skrev blant annet fjorten pianosonater og tre konserter for piano og orkester. Han var en fetter til den russiske komponist Alexander Goedicke, begge hadde tyske aner.
Medtner har i likhet med blant andre Aleksandr Glazunov, Paul Juon (1872–1940) og Sergej Ivanovitsj Tanejev (1856–1915) fått etiketten «den russiske Brahms» fordi de alle forbandt elementer fra den nasjonale russiske skole med vesteuropeiske impulser.