I dagens verden har Nicolai Ditlev Ammon Ræder blitt et aktuelt og viktig tema som vekker oppmerksomheten til mange mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på kultur eller dens betydning på det vitenskapelige feltet, har Nicolai Ditlev Ammon Ræder fanget interessen til mange. Gjennom årene har Nicolai Ditlev Ammon Ræder spilt en betydelig rolle på ulike områder, og dens tilstedeværelse fortsetter å være relevant i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Nicolai Ditlev Ammon Ræder, undersøke dens betydning, dens innvirkning og relevans i den nåværende konteksten.
Nicolai Ditlev Ammon Ræder | |||
---|---|---|---|
Født | 16. sep. 1817[1]![]() | ||
Død | 22. juli 1884[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Johan Christopher Ræder | ||
Søsken | Georg Ræder Ole Munch Ræder Jacques Ræder | ||
Barn | Anton Ræder Johan Christopher Ræder | ||
Nasjonalitet | Norge |
Nicolai Ditlev Ammon Ræder (født 16. september 1817, død 22. juli 1884) var en norsk jurist og embetsmann.
Ræder var byråsjef i Kirkedepartementet og fut i Hallingdal. Han var fylkesmann i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) 1870–75 og stiftamtmann i Bergen amt (Hordaland) fra 1875 til sin død i 1884.
Hans far var oberst Johan Christopher Ræder (1782–1853) og han var bror til blant andre generalløytnant Johan Georg Ræder (1814–98), juristen Ole Munch Ræder (1815–95) og generalmajor Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder (1831–1920). Nicolai var i ekteskap med Johanne (Hanna) Cathrine Scheel (1830-1910) far til bl.a. skolemannen Anton Ræder (1855–1941) og til Thora Caroline Ræder (1863–1932), som ble gift med industrimannen Harald Borgen Bjerke (1860-1926), adm. dir. i Norsk Hydro.