Frederik Hauch

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Frederik Hauch for å analysere dets innvirkning og relevans i dagens samfunn. Frederik Hauch har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, enten det er på det akademiske, sosiale, kulturelle eller politiske området. Dens innflytelse har vært betydelig i måten mennesker oppfatter og nærmer seg visse problemer, så vel som i måten de fungerer i miljøet. Gjennom denne teksten vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til Frederik Hauch, fra opprinnelsen og utviklingen til dens mulige implikasjoner for fremtiden. Denne artikkelen tar sikte på å gi et omfattende og helhetlig syn på Frederik Hauch, for å fremme en dypere og mer reflektert forståelse av dette emnet.

Frederik Hauch
Født25. aug. 1754[1][2]Rediger på Wikidata
København[3]
Død27. okt. 1839[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
København[3]
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Fylkesmann i Østfold (1781–1789)
  • fylkesmann i Hordaland (1789–1802)
  • stiftamtmann i Bergen stiftamt (1789–1802) Rediger på Wikidata
FarAndreas Hauch
SøskenAdam Wilhelm Hauch (familierelasjon: yngre bror)
Johan Christian Hauch (familierelasjon: yngre bror)
Georg Christopher Hauch (familierelasjon: eldre bror)
BarnCarsten Hauch
NasjonalitetKongeriket Danmark
Danmark-Norge
GravlagtAssistens Kirkegård[3]
UtmerkelserDannebrogordenen (1803)[3]
Dannebrogordenens hederstegn (1826)[3]
Frederik Hauch på Commons

Frederik Hauch (født 25. august 1754 i København, død 27. oktober 1839 samme sted) var en dansk embedsmann. Han var amtmann i Smaalenenes amt og Søndre Bergenhus amt, og stiftamtmann i Bergen stiftamt.[4]

Liv og virke

Bakgrunn

Frederik Hauch var sønn av oberst og senere generalløytnant Andreas Hauch (1708–1782) og Sophia Stürup (1731–1760) og bror av Adam Wilhelm Hauch.[5]

Han var først pasje (fra 1766) og kammerpasje (fra 1770) hos kong Christian VII med tillatelse til samtidig å studere ved Sorø Akademi, men ble fjernet fra denne stilling av Struensee i 1771 med 400 rigsdaler i ventepenge. Årsaken var at Hauchs utnevnelse ved hoffet ifølge Struensee var ledd i en intrige, som hoffmarskalken Conrad Holck hadde arrangert for å fortrenge kongens favoritt Fritz von Warnstedt. Hauch var formentlig kun passivt medvirkende i intrigen, som altså mislyktes.

Han gikk på Sorø akademi fra 1770 til 1773, og avla examen jur. i 1773.

Tidlig karriere

Hauch ble auskultant assessor ved Højesteret i 1777. I 1781 studerte han ved Københavns Universitet, og deretter fulgte en studiereise i utlandet.

Den 1. juni 1784 giftet han seg med Karen Tank, datter av kjøpmann i Fredrikshald Niels Tank og Sophia Catharina Leuch. De ble senere foreldre til Carsten Hauch.[5]

Amtmann i Norge og så i Danmark

Fra 1781 til 1789 var han amtmann i Smaalenene (Østfold). Broren Johan Christian Hauch etterfulgte ham der. Fra 1789 til 1802 var Frederik Hauch amtmann i Søndre Bergenhus (Hordaland) og stiftamtmann i Bergen. Han ble også president ved Bergen stiftsoverrett i 1797, og satt i også det embetet til 1802.[4]

I 1802 forlot han Norge og ble stiftamtmann for Sjælland, Bornholm og Færøyene. Han ble generalpostdirektør - direktør for det danske Post- og Telegrafvæsenet - og medlem av Postkassepensjonsdireksjonen i 1810. I 1833 fikk han avskjed.

Hauch ble ridder av Dannebrog i 1803, og geheimekonferensråd i 1811.

Referanser

  1. ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 189
  2. ^ a b CERL Thesaurus, CERL-ID cnp01079410, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b c d e Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_Hauch, besøkt 13. juli 2023
  4. ^ a b Tor Weidling, red. (2000). Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Riksarkivaren, Oslo: I samarbeid med Messel forl. s. 189. ISBN 8254800650. 
  5. ^ a b «Frederik Hauch | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk. Besøkt 20. mars 2016. 

Kilder