I denne artikkelen vil vi grundig utforske Stiftamtmann og dens mange implikasjoner i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Stiftamtmann vært gjenstand for debatt og analyser på ulike områder. Gjennom årene har Stiftamtmann vist seg å være et tema av interesse ikke bare for spesialister og akademikere, men også for allmennheten. Gjennom denne artikkelen vil vi prøve å belyse de mest relevante aspektene ved Stiftamtmann, analysere utviklingen over tid og undersøke de ulike perspektivene som finnes på dette emnet. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende oppdagelsesreise om Stiftamtmann og dens mange fasetter!
Stiftamtmann var fra 1692 i Danmark-Norge den offisielle betegnelse for den i stiftsbyen fungerende amtmann, som sammen med stiftets (bispedømmets) biskop utgjorde stiftsøvrigheten.[2] I Norge var det fire av dem, én i Christiania (som også kunne titulere seg «Vice-stadholder» og stod noe over de andre), Christiansand, Bergen og Trondhjem. Under disse stod amtmennene; under disse igjen fogdene.[3]
Opprinnelig var stiftsamtmannen ikke kun amtmennenes, men også de øvrige kjøpstadmyndigheters foresatte. Han skulle våke over kongens regalier og rettigheter, samt påse at kongens befalinger og forordninger ble overholdt.[4] Han skulle også passe på at stiftets biskop ikke forfaldt til vranglære eller forargerlig levnet. Denne overordnede rolle tapte med tiden en del av sin betydning.
I Norge falt benevnelsen bort i 1918 og ble erstattet med fylkesmann.[5]