Myrkråkefot

I dagens verden er Myrkråkefot et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i den økonomiske og politiske sfæren, er Myrkråkefot et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Ettersom den utvikler seg og utvikler seg, spenner meningene om Myrkråkefot fra beundring til kontroverser, genererer lidenskapelig debatt og provoserer dyp refleksjon. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter ved Myrkråkefot og utforske dens betydning i menneskers liv, samt dens innflytelse på samfunnet for øvrig.

Myrkråkefot
Myrkråkefot fotografert i Alpene.
Nomenklatur
Lycopodiella inundata
(L.) Holub, 1964
Populærnavn
myrkråkefot
Hører til
kråkefotfamilien,
kråkefotplanter,
karplanter
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Amerika

Myrkråkefot (latin: Lycopodiella inundata), er en art av karsporeplanter i myrkråkefotslekten («dvergkråkefotslekten», Lycopodiella) innenfor kråkefotfamilien. Planten er krypende med 5 – 12 cm langebakkeskudd, og opprette 2-5 cm høye fertile (sporedannende) skudd.

Myrkråkefot har fertile skudd i juli-oktober, og har myke, dusk-aktige og lysegrønne skudd, men beholder rødbrune eller grønnbrune eldre, liggende årsskudd. Den likner noe på mose og bakkeskuddene er godt festet i bakken. Bladene er oppbøyde og sitter ganske tett. De fertile skudd har tettsittende sporehus, knapt millimeter store, i bladhjørnene.

Det unge, opprette skuddet visner når vinteren kommer, men det vokser ut igjen fra yngleknopper i enden av det forrige årets, liggende brunaktige skudd.

Planten går opp til 600 moh., og trives på mager, våt eller i alle fall fuktig sand eller torv, ofte på strender av innsjøer, myr, dammer, sandtak, i veikanter og kjerretråkk. I Nord-Amerika går den opp til 2 000 moh.

Myrkråkefot formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Planten har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori), og sporofyllene er formet som bladene og ofte tannete.

Eksterne lenker