I denne artikkelen skal vi utforske Muzio Clementi grundig, et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker i nyere tid. Muzio Clementi er et tema som har skapt debatt og diskusjon på ulike områder, og det er viktig å forstå dets relevans og implikasjoner i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver på Muzio Clementi, og ta for oss de mest relevante aspektene og analysere virkningen i dag. I tillegg vil vi fordype oss i historien, dens utvikling og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Vi håper at denne artikkelen vil gi en fullstendig og berikende oversikt over Muzio Clementi, og invitere leserne til å utdype sin kunnskap og forståelse av dette svært relevante emnet.
Muzio Clementi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Muzio Filippo Vincenzo Francesco Saverio Clementi 23. jan. 1752[1][2][3][4] ![]() Roma[5] | ||
Død | 10. mars 1832[1][2][5][3]![]() Evesham[5] | ||
Beskjeftigelse | Pianist, dirigent, komponist, musikkforsker, musikkpedagog, musikkforlegger ![]() | ||
Ektefelle | Emma Gisborne (1811–)[6][7] Caroline Lehmann (1804–)[6][7] | ||
Far | Nicolo Clementi[8] | ||
Mor | Magdalena Kaiser[8] | ||
Barn | Carl Clementi[8] John Muzio Clementi[8] Vincent Clementi[8] Ceceilia Susanna Clementi[8] Caroline Emma Clementi[8] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Westminster Abbey (tema for: burials and memorials in Westminster Abbey) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Muzio Clementi (født 24. januar 1752 i Roma, død 10. mars 1832) var en italiensk, klassisistisk komponist, anerkjent som den første til å skrive spesielt tilpasset piano. Han var også eier av et stort firma som produserte pianoinstrumenter, Clementi & Co.
Clementi ble født i Roma, og er best kjent for sine samlinger med pianostudier, Gradus ad Parnassum, som Claude Debussys stykke Doctor Gradus ad Parnassum (første sats i hans suite Children's Corner) er en morsom referanse til.
Wolfgang Amadeus Mozart la ikke skjul på at han mislikte Clementi (og kanskje italienere generelt) sterkt, noe som har fått noen til å kalle dem «erkerivaler». Dette gir neppe et riktig bilde; Clementi selv ser ikke ut til å ha gjengjeldt Mozarts mishagsytringer.
Pianisten Vladimir Horowitz utviklet en spesiell forkjærlighet for Clementis musikk, og sammenlignet den med Ludwig van Beethovens beste verker. Gjenreisningen av Clementis ry som en viktig komponist er nok mye takket være Horowitz' innsats.
Muzio Clementi døde i Evesham, England, 80 år gammel.