Morten Harket

I dag er Morten Harket et tema med stor relevans som har fanget oppmerksomheten til ulike mennesker rundt om i verden. Interessen for Morten Harket har vært økende, ettersom dens innvirkning dekker flere aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene knyttet til Morten Harket, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke hvilke implikasjoner og konsekvenser som Morten Harket har på ulike områder, samt hvilke fremtidsperspektiver man ser for seg rundt dette fenomenet. Uten tvil er Morten Harket et emne som fortjener vår oppmerksomhet og analyse, så det er relevant å fordype seg i kompleksiteten for å forstå dets sanne omfang.

Morten Harket
Morten Harket på scenen i 2018
Foto: Tore Sætre
Født14. sep. 1959[1][2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Kongsberg
BeskjeftigelseSanger, låtskriver, musiker, plateartist Rediger på Wikidata
EktefelleCamilla Malmquist Harket (1989–1998)[4]
SøskenHåkon Harket
BarnTomine Harket
NasjonalitetNorge
Medlem ava-ha
UtmerkelserSpellemannprisen for årets mannlige artist (1995) (for verk: Wild Seed)
Årets spellemann (1995)
Spellemannprisen for årets hit (1995) (sammen med: Håvard Rem)
Spellemannprisen for årets album (1995) (for verk: Wild Seed)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2012)[5]
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk, synthpop,[6] new wave, poprock
InstrumentVokal,[6] gitar
StemmetypeBaritenor, tenor, baryton
Aktive år1982–
PlateselskapPolydor Records
Nettstedhttp://mortenharket.com/
IMDbIMDb
Morten Harket på Commons

Morten Harket (født 1959) er en norsk sanger og låtskriver. Han er mest kjent som frontfigur i gruppen a-ha og mentor i The Voice – Norges beste stemme.

Bakgrunn

Harket vokste opp i Kongsberg sammen med tre brødre og en søster, men i en alder av 5 flytta han og familien til Gullhella i Asker.[7] Han ble mobbet i barndommen og fikk i perioder juling hver dag, Harket har i voksen alder stått frem som mobbeoffer og holdt foredrag om mobbing.[8] Før han ble med i a-ha opptrådte han en kort periode med bluesbandet Souldier Blue.[9]

Musikkarriere

Sammen med Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy utgjør han gruppen a-ha, som er Norges største og mest langvarige eksportsuksess innen popmusikk.

Som soloartist har han gitt ut seks musikkalbum. Han ble kåret til «Årets spellemann» og mottok fire priser for albumet Wild Seed og singlen "A Kind of Christmas Card" under Spellemannprisen 1995.[10] De øvrige klassene han vant var årets mannlige artist, årets album og årets låt, sistnevnte sammen med tekstforfatter Håvard Rem. I tillegg har han vunnet ni Spellemannpriser med a-ha.[11]

I 1996 var han programleder for Eurovision Song Contest i Oslo Spektrum sammen med Ingvild Bryn. Han åpnet sendingen med å fremføre «Heaven's Not for Saints».[12]

Harket har europarekord i å synge en og samme tone lengst på en Topp 40-låt; i 20,2 sekunder på sporet «Summer Moved On» på musikkalbumet Minor Earth Major Sky fra 2000.[13]

Kong Harald V utnevnte i 2012 Harket til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «innsats for norsk musikkliv».[14] Harket ble i 2011 sammen med a-ha innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

Harket var dommer på The Voice i 2017[15], 2018[16] og 2019[17].

I 2019 ble det kjent at Harket omkring 1993 spilte inn et soloalbum i London. Albumet ble ikke gitt ut og opptaket ligger lagret hos en produsent.[18]

I 2021 var Harket med som Vikingen i andre sesong av The Masked Singer UK.[19]

Diskografi

a-ha

Soloalbum

Utdypende artikkel: Morten Harkets diskografi

Singler

  • «Salome» (1993)
  • «Natten» (1993)
  • «Can't Take My Eyes Off You» (1993) (på Coneheads, filmmusikk)
  • «A Kind Of Christmas Card» (1995)
  • «Spanish Steps» (1995)
  • «Brodsky Tune» (1995)
  • «Los Angeles» (1996)
  • «Heaven's Not For Saints» (1996)
  • «Tilbake Til Livet» (1996)
  • «Herre I Drømmen» (1996)
  • «Movies» (2007)
  • «Darkspace» (2007)
  • «We'll Never Speak Again» (2007)
  • «Barsking i Halden» (2010)
  • «Scared of Heights» (2012)
  • «Lightning» (2012)
  • «I'm the one» (2012)
  • «Brother» (2014)

Annet

Filmografi

Bibliografi

  • My take on me Autobiografie (selvbiografi på tysk, 2016, Hamburg Edel Germany[20])

Referanser

  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID harketmorte
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Morten_Harket
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 333419, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Morten_Harket
  5. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. februar 2023
  6. ^ a b http://tibemag.no/kongsbergjazz/program-2018//files/assets/common/downloads/Kongsberg%20Jazzfestival%20program%202018.pdf.
  7. ^ Nedland, Sigbjørn (29. juni 2022). «Morten Harket». Store norske leksikon (Norsk biografisk leksikon). Besøkt 18. februar 2023. 
  8. ^ «Solberg: – Ikke vær den som står og ser på», artikkel fra NRK 30. januar 2015
  9. ^ Stig Myhre (23. februar 1999). «Flammende Kristus over beksvarte djevler, del I». Musikkavisen Puls. Besøkt 7. juli 2024. 
  10. ^ «Spellemannprisen Arkiv 1995». Strand & Lund AS. Besøkt 7. juli 2024. 
  11. ^ Hans Petter Blom (28. januar 2017). «Alt du trenger å vite om Spellemannprisen». NRK. Besøkt 7. juli 2024. «a-ha: 1985 (2 stk.), 1986 (3 stk.), 2000 (2 stk.), 2008, 2010» 
  12. ^ «Eurovision Song Contest Oslo 1996». eurovision.tv. Besøkt 20. januar 2019. 
  13. ^ EveryHit.com – Longest Note Held In A Hit
  14. ^ Utnevnelse av St. Olavs Orden, kongehuset.no, 6. september 2012. Besøkt 6. september 2012.
  15. ^ Birgitte Thorshaug Kristiansen (6. mars 2017). «Disse tre skal være mentorer sammen med Morten Harket». TV2. Besøkt 7. juli 2024. 
  16. ^ Øyvind Finstad (11. april 2019). «Morten Harket innkasserte 9,4 mill. på stemmen». DN Media Group. Besøkt 7. juli 2024. 
  17. ^ Martine Johansen (31. oktober 2020). «Derfor vrakes de fra «The Voice»». Dagbladet. Besøkt 7. juli 2024. 
  18. ^ Fant hemmelig Morten Harket-plate. VG, 30. juni 2019, s.38.
  19. ^ AS, TV 2 (30. januar 2021). «Vikingen ute av britiske «Maskorama»». TV 2 (på norsk). Besøkt 30. januar 2022. 
  20. ^ «Katalogoppføring My take on me Autobiografie ISBN 3841904246» (på engelsk). WorldCat. Besøkt 13. mars 2018. 

Eksterne lenker

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Programleder for Eurovision Song Contest
1996 (sammen med Ingvild Bryn) 		Etterfølger