I dagens verden har Middelhavsmåke blitt stadig viktigere i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på kultur, politikk, økonomi eller folks daglige liv, har Middelhavsmåke klart å posisjonere seg som et relevant diskusjons- og debatttema. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige felt, og dens tilstedeværelse er stadig tydeligere i ulike aspekter av livet. Dette er grunnen til at det er relevant å fullt ut utforske omfanget og implikasjonene av Middelhavsmåke i dag, samt analysere dens utvikling over tid og dens potensielle innvirkning i fremtiden. Denne artikkelen søker å fordype seg i Middelhavsmåke-verdenen for å forstå dens betydning og relevans i dagens samfunn.
Middelhavsmåke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Ichthyaetus audouinii | |||
Synonymi | |||
Larus audouinii | |||
Populærnavn | |||
middelhavsmåke, audouinmåke | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Familie | Måkefugler | ||
Slekt | Ichthyaetus | ||
Økologi | |||
Habitat: | kystfarvann | ||
Utbredelse: | Middelhavet, deler av det østlige Atlanterhavet |
Middelhavsmåke (Ichthyaetus audouinii) er en måke som lever i Middelhavet og i Atlanterhavet fra Sør-Spania til Senegal. Den ligner på gulbeingråmåke, men er litt mindre og spinklere. Et godt kjennetegn er det korte, røde nebbet.
Man mente tidligere at denne arten lever ute på åpent hav, men nyere forskning viser den er knyttet til kystfarvann. Den ernærer seg nesten utelukkende av fisk, spesielt sildefisker. I hekketiden oppsøker den isolerte øyer og holmer. Omfang av vegetasjonsdekke og helning på terrenget varierer mellom ulike hekkeplasser. Det var bare 1 000 hekkende par av arten i hele verden i 1975, men i 2008 var det mer enn 21 000 par. Økningen skyldes at det er blitt mer tilgjengelig utkast fra fiskebåter, spesielt utenfor Ebro-deltaet der den største kolonien er.