Innlandshav

I dagens verden er Innlandshav et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Både i den faglige og den personlige sfæren har Innlandshav skapt debatter, diskusjoner og dype refleksjoner rundt dens innvirkning på samfunnet. Etter hvert som teknologien og globaliseringen går frem, har Innlandshav blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike felt, fra økonomi til politikk, kultur og psykologi. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Innlandshav og dens innflytelse på livene våre, samt fremtidige implikasjoner det kan ha.

Et innlandshav, grunnhav, eller epikontinentalhav, er et grunt hav som dekker sentrale deler av et kontinent i tidsperioder med høyt havnivå, som følge av marine transgresjoner. I vår tid står kontinentene høyt, havnivået er lavt, og det er få innlandshav. Eksempler på dagens innlandshav er Kaspihavet, Persiagulfen, Hudsonbukta og Østersjøen, og også Sørkinahavet, som nå dekker Sundasokkelen.

På en geologisk tidsskala har innlandshav vært både mer vanlige og større i utstrekning:

  • På samme tid var store deler av slettelandet i de nordlige delene av dagens Frankrike og Tyskland dekt av et innlandshav, hvor kritt-avleiringene som ga navn til kritt-perioden ble dannet.
  • Amazonas rant opprinnelig ut i Stillehavet, men da Andesfjellene hevet seg for rundt 15 millioner år siden ble utløpet mot vest blokkert. Et stort innlandshav dannet seg, som til tider hadde avløp nordover mot det nåværende Venezuela, før det etterhvert fant sitt nåværende utløp mot Atlanterhavet.

Se også

Eksterne lenker