Mick Taylor

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Mick Taylor, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Mick Taylor er et tema av stor betydning i dagens samfunn, siden det har en betydelig innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Etter hvert som vi går videre i denne artikkelen, vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Mick Taylor, fra dens opprinnelse og historie til dens innflytelse i dag. Vi vil også undersøke hvilke implikasjoner og konsekvenser som Mick Taylor har på ulike områder, samt de ulike perspektivene som finnes rundt dette temaet. Til syvende og sist søker denne artikkelen å tilby en komplett og berikende visjon av Mick Taylor, med sikte på å gi større forståelse og bevissthet om dette emnet.

Mick Taylor
Mick
Taylor med Rolling Stones i 1972 i San Francisco
Født17. jan. 1949[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Welvyn Garden City (Storbritannia)
BeskjeftigelseGitarist, komponist, rockesanger Rediger på Wikidata
EktefelleRose Millar[2]
Partner(e)Susan McMinamin[3]
BarnChloe Taylor (mor: Rose Millar)
Emma Taylor (mor: Susan McMinamin)
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Rolling Stones
Musikalsk karriere
PseudonymLittle Mick
SjangerBluesrock, blues, hardrock, rock[4]
InstrumentGitar,[5] bassgitar, tangentinstrument, slagverk, Slidegitar
Aktive år1965–
PlateselskapColumbia Records, Decca Records, Atlantic Records, EMI, Virgin Records, CBS Records, Rolling Stones Records
IMDbIMDb
Mick Taylor på Commons

Michael Kevin Taylor (født 17. januar 1949 i Welwyn Garden City, Hertfordshire i England) er en gitarist som er mest kjent som et tidligere medlem av The Rolling Stones fra 1969 til 1974.

Han regnes av mange Stones-kjennere som den beste musikeren som noensinne har spilt med bandet[6], og spiller på noen av deres klassiske album inkludert Let It Bleed, Sticky Fingers, Exile on Main St. og Goats Head Soup. Siden han trakk seg fra The Rolling Stones i desember 1974 har Taylor jobbet med en rekke andre musikere og gitt ut flere soloalbum. Han var rangert som nummer 37 på Rolling Stone Magazines 2012 liste over de 100 beste gitarister gjennom tidene.[7] Keith Richards siteres fra sine memoarer Life:

Jeg var i ærefrykt noen ganger av å lytte til Mick Taylor, alt var der i hans spill - den melodiske touchen, en vakker toneklang og måten å lese en sang.

Mick Taylor har ved siden av å være soloartist spilt i band med navn som John Mayall og Bob Dylan, men det er nok først og fremst perioden med gitarmakker Keith Richards han er mest kjent for.

Som 20 åring ble Mick Taylor våren 1969 medlem av The Rolling Stones. Han etterfulgte Brian Jones som hadde fått sparken. Hans første bidrag var på singelen «Honky Tonk Women», og hans første opptreden med bandet var i Hyde Park 5. juli 1969 foran et par hundre tusen tilskuere.

Han overleverte sin avskjedsøknad til Mick Jagger i desember 1974.

Jeg var litt irritert og ergerlig for ikke å bli kreditert på et par av låtene ( «Till the Next Goodbye» og «Time Waits for No One»), men det var ikke hele grunnen . Jeg antar at jeg bare følte at jeg hadde fått nok. Jeg bestemte meg for å forlate og starte en gruppe med Jack Bruce. Jeg følte aldri, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg har aldri følt at jeg skulle fortsette med Stones alltid, selv helt fra begynnelsen.[8]

Ron Wood ble hans etterfølger, og Wood fikk offisielt medlemskap i 1976.

I juni 1973 spilte han med Mike Oldfield på scenen på Queen Elizabeth Hall i en forestilling av Oldfields Tubular Bells. Taylor ble bedt om å ta del i dette prosjektet av Richard Branson da han følte Oldfield var ukjent siden han nettopp hadde blitt signert til Branson plateselskap, Virgin Records. Taylor var også med Oldfield på en BBC TV-sending i november 1973.


Tidlig liv

Mick Taylor vokste opp i Hatfield, Hertfordshire, og begynte å spille gitar allerede som niåring. Som tenåring dannet han band med sine skolekamerater, og de begynte snart å arrangere konserter sammen, under navnet The Juniors (eller the Strangers). De kom til og med på TV og fikk gitt ut en single. Deler av bandet ble rekruttert for en ny gruppe, kalt The Gods. I 1966 åpnet The Gods for bandet Cream ved Startlite Ballrom i Wembley.

Da Taylor var 16 år gammel (1965) hadde han en kveld kommet for å se John Mayall & the Bluesbreakers collegekonsert i Hatfield sammen med noen bandkamerater. Eric Clapton møtte ikke opp av en eller annen grunn, og etter at Taylor hadde snakket med Mayall i pausen endte han på scenen som gitarist, spillende på Claptons gitar. For at Taylor skulle få slippe inn måtte han faktisk lyge på alderen.

Taylor begynte å bli kjent som et musikalt vidunderbarn og ble spurt om å bli med i the Bluesbreaker etter Peter Greens oppsigelse. Før han fylte 18 spilte Taylor inn album og turnerte sammen med den engelske blues-pioneren John Mayall. Fra 1966 til 1969 utviklet Taylor sin flytende, følsomme og bluesbaserte gitarstil. Han er også sett på som en av de mest eminente slidegitaristene.

Utgivelser

Mick Taylor i Barcelona 1984.
  • (1979) Mick Taylor
  • (1990) Stranger in This Town
  • (1991) Too Hot for Snakes (Carla Olson & Mick Taylor)
  • (2000) Stone's Throw
  • (2003) 14 Below

Med John Mayall's Bluesbreakers

  • (1967) Crusade
  • (1968) Diary of a Band Volume 1 & 2
  • (1968) Bare Wires
  • (1968) Blues from Laurel Canyon
  • (1969) Primal Solos

Med The Rolling Stones

Med Bob Dylan

Referanser

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 300117, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ www.robinmillar.org.uk
  3. ^ ultimateclassicrock.com
  4. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  5. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2745, Wikidata Q99181182 
  6. ^ «Rolling Stones enlist Bill Wyman and Mick Taylor for O2 Arena concerts», The Guardian
  7. ^ Mick Taylor ... 100 Greatest Guitarists Arkivert 11. september 2012 hos Wayback Machine., Rolling Stone
  8. ^ Intervju med Mick Taylor. 2005

Eksterne lenker