I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Menneskeloppe, et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Menneskeloppe er et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter som påvirker menneskers daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Menneskeloppe, fra dets opprinnelse og utvikling, til dets innflytelse på ulike samfunnsområder. I tillegg vil vi analysere hvordan Menneskeloppe har påvirket menneskers liv og hva de mulige konsekvensene er på individuelt og kollektivt nivå. Følg med, siden denne artikkelen lover å gi et dyptgående og berikende blikk på Menneskeloppe.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Taksonomisk opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre og standardisere den, f.eks. ved å sette inn eller komplettere en taksoboks. |
Menneskelopper (Pulex irritans) er en art lopper, det vil si blodsugende insekter, som kan leve på mennesker. Arten var utbredt over hele verden før, men den regnes som utryddet i Norge siden 1950 på grunn av større reinslighet. Mennesker kan likevel bli bitt av hønselopper og kattelopper. Rotte- og menneskelopper spredte smittestoffet til svartedauden, en pest som kom til Norge 1349.
Mennskelopper kan hoppe inntil 30 cm i ett sprang og har blitt brukt i tradisjonelt loppesirkus.