I dagens verden har Melpomene blitt et stadig mer aktuelt tema av allmenn interesse. Med fremskritt av teknologi og endringer i samfunnet har Melpomene ikke bare fanget oppmerksomheten til spesialister på området, men også av allmennheten. Dette er grunnen til at det er avgjørende å fordype seg i de mest relevante aspektene ved Melpomene, slik at dens innvirkning kan forstås i ulike områder og sammenhenger. I denne artikkelen vil vi fordype oss i analysen av Melpomene, og utforske dens forskjellige dimensjoner og dens implikasjoner i dag. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, skal vi ta en titt på hvordan Melpomene har formet måten vi forstår verden rundt oss på.
Melpomene | |||
---|---|---|---|
![]() Melpomene på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr. | |||
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Μελπομένη | ||
Foreldre | Zeus og Mnemosyne | ||
Aspekt | Tragedien | ||
Symboler | Tragisk maske, sverd | ||
Tekster | Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca Hesiod: Theogonien | ||
I andre mytologier | Melpomene (romersk mytologi) |
Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.[1] Hennes navn er avledet fra det greske verbet melpô eller melpomai i betydningen «å feire med sang og dans».
Som muse for tragedien ble Melpomene framstilt i billedkunsten ved å holde en tragediemaske eller et sverd,[1] og tidvis bar hun en krans av eføy og bar sko kalt for kothornos[2] Eføykransen, sammen med vindruer, henspeilte på Dionysos, en gud assosiert med festivaler og teater.
Melpomene er som sine åtte søstre datter av Zeus og Mnemosyne. I gresk og romersk poesi var det tradisjon å påkalle gudinnen for å kunne dikte vakre lyriske fraser, se Horatius' Oder.[3][4]
De ni muser er: