Melpomene

I dagens verden har Melpomene blitt et stadig mer aktuelt tema av allmenn interesse. Med fremskritt av teknologi og endringer i samfunnet har Melpomene ikke bare fanget oppmerksomheten til spesialister på området, men også av allmennheten. Dette er grunnen til at det er avgjørende å fordype seg i de mest relevante aspektene ved Melpomene, slik at dens innvirkning kan forstås i ulike områder og sammenhenger. I denne artikkelen vil vi fordype oss i analysen av Melpomene, og utforske dens forskjellige dimensjoner og dens implikasjoner i dag. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, skal vi ta en titt på hvordan Melpomene har formet måten vi forstår verden rundt oss på.

Melpomene
Melpomene på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΜελπομένη
ForeldreZeus og Mnemosyne
AspektTragedien
SymbolerTragisk maske, sverd
TeksterPseudo-Apollodorus: Bibliotheca
Hesiod: Theogonien
I andre mytologierMelpomene (romersk mytologi)

Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.[1] Hennes navn er avledet fra det greske verbet melpô eller melpomai i betydningen «å feire med sang og dans».

Som muse for tragedien ble Melpomene framstilt i billedkunsten ved å holde en tragediemaske eller et sverd,[1] og tidvis bar hun en krans av eføy og bar sko kalt for kothornos[2] Eføykransen, sammen med vindruer, henspeilte på Dionysos, en gud assosiert med festivaler og teater.

Melpomene er som sine åtte søstre datter av Zeus og Mnemosyne. I gresk og romersk poesi var det tradisjon å påkalle gudinnen for å kunne dikte vakre lyriske fraser, se Horatius' Oder.[3][4]

Musene

De ni muser er:

Galleri

Referanser

  1. ^ a b «Melpomene», Theoi Project
  2. ^ «Cothurnus», Wiktionary
  3. ^ Seward, Anna: «Ode to Melpomene» Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine. i: Gentleman's Magazine 55 (November 1785) 906.
  4. ^ Horace: The Odes Book III. Sitat: «as the first to re-create Aeolian song / in Italian verse. Melpomene, take pride, / in what has been earned by your merit, and, Muse, / willingly, crown my hair, with the Delphic laurel.»

Eksterne lenker