Evterpe

I dagens verden er Evterpe et tema som har fått enestående relevans. Både på et personlig og globalt nivå har Evterpe blitt en av samfunnets hovedanliggender, og genererer debatter, forskning og betydelige endringer på ulike områder. Fra den vitenskapelige til den kulturelle sfæren har tilstedeværelsen av Evterpe satt sitt preg på måten vi lever, tenker og samhandler med miljøet vårt. Derfor er det viktig å fullt ut utforske implikasjonene og konsekvensene av Evterpe, samt reflektere over mulige løsninger og strategier for å møte utfordringene det utgjør. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det brede spekteret av aspekter knyttet til Evterpe, med sikte på å gi et kritisk og berikende blikk på dette temaet som er så relevant i dag.

Evterpe
Evterpe, marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnEὐτέρπη
ForeldreZevs og Mnemosyne
MakeStrymon
BarnRhesos
AspektLyrisk poesi, musikk
Symboleraulos (dobbeltfløyten)
TeksterApollonios Rhodios: Argonautika
Hesiod: Theogonien
I andre mytologierEuterpe (romersk mytologi)

Evterpe (gresk: Eὐτέρπη; «fryd», «hun som gleder», fra gammelgresk εὖ, «bra» + τέρπειν terpein, «å glede») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, døtre av Mnemosyne med Zevs som far. Evterpe var opprinnelig en muse for musikk, og framstilt i kunsten som spillende på en fløyte.[1]

I sen klassisk tid da alle musene fikk tildelt særskilte områder for kunstneriske aktiviteter ble Evterpe navngitt som muse for lyrisk poesi[2] og avbildet med en dobbeltfløyte. En del kilder hevder at hun oppfant aulos (dobbeltfløyten), antagelig grunnet tradisjon med attributter i billedkunsten, men de fleste mytografer har kreditert Marsyas, en frygisk satyr, for denne oppfinnelsen.[3]

Familie

Senere mytografer, slik som forfatteren av Bibliotheka og Servius, har beskrevet den trakiske kong Rhesos, som opptrer i Iliaden og Trojakrigen, som en sønn av Evterpe og elveguden Strymon; Homer kaller ham for en sønn av Eioneos.[4] Også hennes søster Kalliope nevnes som mor av Rhesos.

Musene

De ni muser er:

Galleri

Referanser

  1. ^ «Euterpe», Theoi Project
  2. ^ Bulfinch, Thomas (1959): The Age of Fable. Dell Publishing.
  3. ^ «Marsyas», Theoi Project
  4. ^ Brill's New Pauly, oppslag for «Rhesus» og «Euterpe».

Eksterne lenker