I dagens verden har Meldalsfunnene blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i det vitenskapelige feltet, fortsetter Meldalsfunnene å skape debatt og fascinasjon på ulike områder. Etter hvert som tiden går, fortsetter Meldalsfunnene å utvikle seg og overraske samfunnet, og demonstrerer dets betydning og evne til å fortsette å tiltrekke seg oppmerksomheten til et mangfoldig publikum. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene og perspektivene knyttet til Meldalsfunnene, med sikte på å gi et komplett og berikende syn på dette globalt relevante emnet.
Meldalsfunnene er gjenstander fra et stort gravfelt på Vahaugen i Meldal, Sør-Trøndelag, om lag tre kilometer nord for Storås.
Feltet ble utgravd i årene 1917-19 av arkeologen Theodor Petersen. I alt ble det undersøkt 211 graver under flat mark, alle enkle branngraver. Stort sett var den døde blitt brent på stedet, og de brente knoklene og eventuelle gravgaver ble så lagt i keramikkar som så ble lagt i en enkel grav og dekket med en steinhelle. Gravene dateres til eldre jernalder, til perioden 200 – 550 e.Kr. Funnene ble publisert i Norske Oldfunn i 1923.
I 1946 ble det reist en minnestein på stedet, og de gjenværende dekkhellene ble stablet opp som monument over gravstedet. Funnstedet vedlikeholdes av Sør-Trøndelag fylkeskommune, som har satt opp informasjonstavle her.