I dagens verden er Branngrav et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden opptredenen har Branngrav skapt stor interesse og debatt, og blitt et tilbakevendende samtaleemne i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på populærkulturen, sin relevans i historien eller sin innflytelse på det vitenskapelige feltet, har Branngrav klart å overskride barrierer og skille seg ut som et tema med relevans for ulike sektorer. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Branngrav og analysere dets betydning og implikasjoner i dag.
Branngrav er en relativt vanlig funnkategori i nordisk arkeologi. Den døde ble kremert enten i et bål som siden ble tildekket, eller så ble asken og restene av den døde plassert – med eller uten urne – i en grav. Gravgaver ble som regel brent med kroppen, men ble enkelte ganger lagt ned i graven etter kremeringen.[1]
Tradisjonelt har skikken med branngraver blitt regnet som kjennetegnet for overgangen mellom eldre og yngre bronsealder, det vil si omkring 1100 f.Kr. Nyere forskning viser imidlertid at man begynte å kremere de døde noe før dette. Noen av de eldste branngravene i Norge er fra de store gravfeltene i Østfold; Hunnfeltene i Fredrikstad og Opstadfeltet i Sarpsborg.[2]