Denne artikkelen vil ta for seg temaet Masqualero, som er av stor relevans i dag. Masqualero har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av publikum, fra eksperter på feltet til personer som er interessert i å tilegne seg kunnskap om dette emnet. Gjennom denne lesningen vil ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Masqualero bli utforsket, med mål om å gi en fullstendig og berikende oversikt. Fra dets historiske opphav til dets samtidige implikasjoner, søker denne artikkelen å tilby et helhetlig syn på Masqualero og dens innvirkning i ulike sammenhenger. I tillegg vil mulige fremtidige trender bli analysert og refleksjoner rundt utviklingen og utviklingen vil bli presentert.
Masqualero | |||
---|---|---|---|
Utmerkelser | Spellemannprisen i jazz (1983) Spellemannprisen i jazz (1986) Spellemannprisen i jazz (1991) | ||
Opphav | Oslo (1982) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz | ||
Aktive år | 1983– | ||
Plateselskap | Odin Records, ECM | ||
Medlemmer | |||
Arild Andersen |
Masqualero var et norsk jazzband som ble startet i 1982 og spilte sammen i om lag 10 år. Bandet begynte opprinnelig som et Arild Andersen-prosjekt under navnet The Arild Andersen Quintet, men skiftet tidlig navn til Masqualero.[1] Foruten Andersen på bass, bestod bandet av Jon Christensen på trommer, Jon Balke på tangenter, Tore Brunborg på saksofon og Nils Petter Molvær på trompet. Balke forlot bandet etter to album og ble en periode erstattet av gitarist Frode Alnæs på Aero som blant annet var med på album nummer tre. De siste årene og på sitt siste album hadde bandet hverken pianist eller gitarist og opptrådte som en kvartett.
I tillegg til Norge turnerte bandet i USA, Canada og resten av Europa. Bandet fikk tre Spellemannpriser i klassen jazz: Spellemannprisen 1983 for Masqualero, Spellemannprisen 1986 for Bande a Part og Spellemannprisen 1991 for Re-Enter.[2]