I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Aslaug Fadum i ulike kontekster og situasjoner. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens relevans i fagfeltet, har Aslaug Fadum vist seg å være et tema med stor interesse og debatt. Gjennom disse sidene vil vi analysere opprinnelsen, utviklingen og mulige fremtidige implikasjoner, med sikte på å gi en fullstendig og oppdatert visjon av Aslaug Fadum. Ved å samle inn data, attester og ekspertuttalelser håper vi å kaste lys over dette emnet og tilby et berikende perspektiv for våre lesere.
Aslaug Fadum | |||
---|---|---|---|
Født | 17. aug. 1925![]() Sem i Vestfold | ||
Død | 13. nov. 2016![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, husmor, bonde | ||
Parti | Senterpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Sem kirkegård[1] | ||
Stortingsrepresentant | |||
1973–1977 | |||
Valgkrets | Vestfold |
Aslaug Fadum (1925–2016) var stortingsrepresentant for Senterpartiet i Vestfold i perioden fra 1973 til 1977. Hun ble valgt inn på en fellesliste mellom Senterpartiet og Venstre. Det ble bare med denne ene perioden på Stortinget for henne. Hun var medlem av Stortingets valgkomite og sekretær i Sosialkomiteen i denne perioden.[2]
Sin yrkeskarriere startet Aslaug Fadum som hushjelp. Under krigen tok hun handelsskoleeksamen, siden jobbet hun som pakkerske frem til hun giftet seg i 1948. Deretter var hun husmor og bonde, men i 1978 ble hun også studieinstruktør i Bygdefolkets Studieforbund i Vestfold. Hennes vei inn i politisk aktivitet gikk via bondekvinnelaget, der hun var medlem i Sem bondekvinnelag og formann fra 1961 til 1969. I 1965 ble hun medlem av styret i Sem Sp, i 1969 ble hun medlem av styret for Vestfold Sp. Hun ble valgt inn i Sem kommunestyre og var gruppefører for Sp og medlem av formannskapet i perioden fra 1971 til 1975.[2] Hun var leder av Vestfold bondekvinnelag da hun i 1973 vant en kampvotering mot ordføreren i Ramnes, Torstein Håland, om å bli partiets stortingskandidat.[3]
Etter sin stortingsperiode var Aslaug Fadum engasjert i en rekke råd og utvalg. Hun ble først varamedlem fra 1977 til 1980, så medlem av styret i Den norske stats oljeselskap 1982–1988. Hun hadde verv knyttet til Gjensidige og Den norske Creditbank. Hun ble lekdommer i tingretten, som formann for Sem menighetsråd var hun med i kirkens fellesråd. Hun ble formann for Sem Diakonal fra 1996 og formann i Sem kirke 900 år jubileumskomité 1995–1999. I den forbindelse redigerte hun Festskrift til Sem Kirkes 900 års jubileum 1999.[2]