Marnardal
Utgaven av Marnardal er en av de mest aktuelle sakene i dag, med ringvirkninger på ulike samfunnsområder. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagliglivet har Marnardal skapt lidenskapelige debatter og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Marnardal, analysere dens historiske betydning, dens innflytelse på populærkulturen og dens relevans i dag. I tillegg vil vi undersøke mulige fremtidige implikasjoner av Marnardal og mulige løsninger på utfordringene den utgjør. Bli med oss på denne spennende reisen gjennom Marnardals verden!
| Marnardal Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Vest-Agder | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1964 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Heddeland | ||||
| Areal | 395,01 kvadratkilometer[1] | ||||
| Befolkning | 2 290[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 5,8 innb./kvadratkilometer | ||||
| Antall husholdninger | 985 | ||||
 Marnardal kommune 58°14′34″N 7°29′49″Ø | |||||
Marnardal var en innlandskommune i tidligere Vest-Agder fylke med et innbyggertall på ca. 2 150 og et areal på 396 km². I 2020 ble Marnardal slått sammen med Mandal og Lindesnes til én kommune. Navnet på den nye kommunen er Lindesnes.[3]
Marnardal ligger 17 km fra Mandal og 45 km fra Kristiansand. Marnardal har ikke noe entydig sentrum, men tettsteder i Øyslebø, Marnardal, Laudal og Bjelland. Kommuneadministrasjonen var lagt til Heddeland. Det er over 400 gårds- og småbruk i Marnardal. Mandalselva slynger seg gjennom området.
Kommunen grenset til Lindesnes og Audnedal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla og Songdalen i øst og Søgne og Mandal i sør.
Natur og geografi
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[4] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[5] Høyeste topp i Marnardal kommune er Ørteknappknuten (511,7 meter over havet).
Kommunikasjon
Sørlandsbanen går gjennom kommunen og det er togstopp på Marnardal stasjon.
Historie
Marnardal kommune omfattet områder fra de tidligere kommunene Bjelland, Grindheim, Laudal og Øyslebø.
Bjelland og Grindheim var én kommune fra 1837 til 1901 med navnet Bjelland og Grindheim kommune. I 1902 ble de delt i to kommuner Bjelland kommune og Grindheim kommune.
I 1964 ble Grindheim og litt av Bjelland slått sammen med Konsmo til Audnedal kommune. Resten av Bjelland kommunen gikk inn i Marnardal kommune.
Laudal kommune ble opprettet i 1899 ved utskillelse fra Øyslebø og Laudal kommune. I 1964 Laudal ble slått sammen med Øyslebø og det meste av Bjelland kommune samt litt av Finsland til Marnardal kommune. Resten av Finsland gikk inn i Songdalen kommune.
De eldre kommunale arkivkildene for Marnardal (og tidligere kommuner) finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre.
Politikk
Kommunestyrevalget 2015
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 44,6 | +7,0 | 501 | 9 | +1 | ||
| Senterpartiet | 21,2 | +1,6 | 238 | 5 | +1 | ||
| Kristelig Folkeparti | 13,2 | -0,7 | 148 | 3 | |||
| Høyre | 11,9 | -3,9 | 134 | 3 | |||
| Fremskrittspartiet | 6,2 | -1,3 | 70 | 1 | -1 | ||
| Venstre | 2,8 | -2,8 | 32 | -1 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 65,0 % | 1 127 | 21 | ||||
| Ordfører: Helge Sandåker (Ap) | Varaordfører: John Øyslebø (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Marnardal kommune | |||||||
Tusenårssted
Marnardals tusenårssted er Høgtun kultursenter. Anlegget ble opprinnelig bygget som en folkehøgskole i 1922, og lå da i Øyslebø kommune. Det består av fire bygninger; hovedhus, verksted- og uthusbygning, festsal kombinert med gymnastikksal og styrerbolig med to leiligheter. Da skolen opplevde fall i søkertilgangen, ble anlegget tatt over av daværende Øyslebø kommune.
Stedet brukes som kultursenter med lokaler for organisasjoner og utleie til private, samt lokale for kunst- og museumsutstillinger. Styrerboligen er i dag museumslokale.
Anlegget ligger på en høyde med ustikt over bygda Øyslebø og elven.
Personer fra Marnardal kommune
- Erich Haagensen Jaabech (1761-1848), bonde og eidsvollsmann
- Ole Høiland (1797-1848), kjent tyv og straffange fra Bjelland
- Aasa Helgesen (1877-1968), Norges første kvinnelige ordfører (ordfører på Utsira 1926-1928)
- Haakon Skjævesland (1892–1967), lokalhistoriker
- John Nome (1904-1980), teolog og filosof, professor ved Menighetsfakultetet i Oslo
- Jens Haugland (1910-1991), jurist og politiker (Ap) fra Bjelland, statsråd 1955-1965
- Sigurd Nome (1911-1979), billedhugger
- Olaf Øyslebø (1926-1999), filolog og professor ved Universitetet i Oslo[6]
Referanser
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ «Befolkning, 1. januar 2016». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Forskrift om sammenslåing av Mandal kommune, Marnardal kommune og Lindesnes kommune til Lindesnes kommune» (PDF). Besøkt 13.12.2017.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ «Olaf Øyslebø». Store Norske Leksikon. Besøkt 07.02.2019.
Eksterne lenker
- Marnadal (tidligere kommune) - Store norske leksikon
- Høgtun kultursenter