Svekonorvegiske grunnfjellsskjold
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Svekonorvegiske grunnfjellsskjold, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Svekonorvegiske grunnfjellsskjold har vært et tema for interesse og debatt i flere tiår, og fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og entusiaster. Når vi dykker ned i denne analysen, vil vi undersøke de ulike aspektene som utgjør Svekonorvegiske grunnfjellsskjold, fra dens historiske aspekter til dens innvirkning på det moderne samfunnet. Gjennom denne utforskningen håper vi å belyse de ulike aspektene som gjør Svekonorvegiske grunnfjellsskjold til et fascinerende og relevant tema i samtiden.
Rosa områder med horisontale svarte striper («Sørskand.») utgjør det svekonorvegiske grunnfjellet. Tidligere vulkaner er markert med brun sirkel og alder i kursiv.
Svekonorvegiske grunnfjellsskjold, eller den svekonorvegiske fjellkjede, er den sørvestlige delen av det Baltiske skjold. Det ble dannet for 1150 til 950 millioner år siden, da Amazonia og Baltika kolliderte i forbindelse med dannelsen av superkontinentet Rodinia. Grunnfjellet ble deretter slitt gradvis ned. Det svekonorvegiske grunnfjellsskjold består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 – 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis.
De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av magmatisk granitt og metamorf gneis.
I Norge er grunnfjelsskjoldet synlig i Rogaland, Sørlandet, Telemark med Bamblefeltet samt lengre nord i Kongsbergfeltet, i Buskerud, og dessuten langs østkysten av Oslofjorden. Via Østfold går skjoldet videre sørover og dekker i praksis hele det sørvestlige Sverige ned til Skåne hvor det dukker under overflaten. I øst avgrenses det av det transskandinaviske intrusivbeltet.
I Bamblefeltet inneholder grunnfjellsskjoldet nikkel, jern, sink og bly, mens det i Kongsbergfeltet inneholder sølv og kobolt.
Referanser
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.