Marmor

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Marmor, et konsept som har fått relevans de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Marmor fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert debatter, forskning og ulike tolkninger. Over tid har Marmor blitt et tema av interesse både i akademia og i daglig samtale, og dens innflytelse har spredt seg til flere områder, og blitt et grunnleggende referansepunkt for å forstå aktuelle fenomener. I denne gjennomgangen vil ulike perspektiver på Marmor bli utforsket, for å gi en bred og berikende visjon om dens relevans og innvirkning på dagens samfunn.

Marmor
Hovedmineralfor det meste kalsitt
Gruppemetamorf
Tetthet i g/cm3Norwegian rose: 2,70
Tundra: 2,82
Bruksområdebyggningstein, interiør, skulptur, gravminner m.m.
Liste over bergarter

Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen. Steinen har en utstrakt bruk som materiale til skulpturer og bygninger, og har i tillegg en mengde andre bruksområder. Det er også store forekomster av marmor i Norge.

Innen kunsthistorie og arkeologi brukes marmor som betegnelse også på andre steinarter som brukes i skulptur og arkitektur, inkludert sandstein og granitt. Det er mange marmortyper hver med tydelige overflateegenskaper, tekstur og farge, inkludert Creole, Carrara, Parian, Yule, Vermont, Pentelic og Etowah-marmor, blant mange andre.[1][2]

Opprinnelse

Marmor dannes når de sedimentære bergartene kalkspat eller dolomitt smelter og siden forsteines igjen, noe som betyr at marmor er en metamorf bergart. Utgangspunktet kan for eksempel være avsetninger på havbunnen av skjell og skalldyr som er forsteinet til kalkstein. Temperaturen og trykket som er nødvendig for å danne marmor ødelegger vanligvis eventuelle fossiler og sedimentær tekstur i den opprinnelige steinen.

Farger

  • Ren, hvit marmor dannes ved metamorfose av veldig ren kalkstein. De karakteristiske årene på mange fargede marmorvarianter kommer vanligvis av urenheter i mineralene, fra leire, sand, slam eller jernoksid.
  • Grønn farge kommer ofte av serpentin[3] fra kalkstein med høyt innhold av magnesium eller dolomitt med silisiumurenheter. Kobber gir også en grønn farge.
  • Rosa farge kommer av mangan.
  • Svart kommer av jernoksid.
  • Blanding av farger i marmoren kommer av at det rene kalksteinen var forurenset av ulike mineraler.

Marmortyper

Marmorbrudd på øya Naxos i Hellas.

Noen historisk viktige typer av marmor har navn etter steinbruddets beliggenhet:

Den berømte italienske marmoren fra Carrara er helt hvit og har sin opprinnelse som kalkspat. Den har vært brukt til marmorskulpturer siden oldtiden. Marmor har vært favorittmaterialet til greske og romerske billedhoggere og arkitekter, og er blitt et kulturelt symbol for tradisjon og forfinet smak. I folketradisjonen assosieres marmor med det astrologiske tegnet tvillingene. Ren hvit marmor er også symbol på renhet, udødelighet og står for suksess i utdanning.

Marmor i Norge

Marmor fra Fauske i Nordland.
Lag av svart marmor i hornfels fra Hurum i Asker, Akershus.
  • Akselberg i Brønnøy kommune har pågående uttak av kalkspatmarmor. Brønnøy Kalk AS åpnet dagbrudd her i 1998. Kalken grovknuses og sendes med båt til Hustadmarmor i Elnesvågen. Kalken brukes som fyllstoff og bestrykningsmiddel i papirindustrien.[5] Brønnøy har og forekomster av grønnstripet serpentitt-marmor, kjent som tundramarmor, som blir brukt som prydstein.[6]
  • Eide på Nordmøre har hatt marmoruttak i «over 100 år». Marmoren er grå, svart og hvit, eller rosa og hvit. I dag tas marmor ut av fjellet til bygningsstein, men i liten målestokk. I flere tiår er det bare blitt tatt ut kalk fra fjellet.
  • Fauske har den mest kjente marmorforekomsten i Norge. Denne marmoren er kalkspatmarmor. Der tas flere fargevarianter av marmor ut av fjellet: Hvit og rød, hvit og grønn, hvit og blå, hvit og sort. Tre av variantene markedsføres med handelsnavnene Coloritt, Antique Fonce og Norwegian Rose. Fauskemarmoren brukes mest innendørs som bygningssten.[7]
  • Lier i Buskerud hadde et marmoruttak for hvit marmor. Marmorbruddet ved Gjellebekk ble nærmest tømt i dansketiden. Marmorkirken i København ble planlagt med Gjellebekk-marmor som materiale.[8]
  • Porsgrunn hadde et uttak av en gråblå marmor som hadde handelsnavnet Hove marmor. Den var rik på fossiler. Rådhuset i Århus er bekledt med porsgrunnmarmor.
  • Snåsa har en liten produksjon av blålig/grå marmor med lysere (hvite) striper. Den består av kalkspat / dolomitt og har handelsnavnet Blå Olav.
  • Terråk har en marmorforekomst med marmor som består av kalkspat / dolomitt. Fargene er i grønt, blått, brunt og hvitt. Denne marmoren har et rolig mønster med myke overganger sett fra kløvsiden. Bustsiden får et mer urolig mønster, med striper og skiftninger i struktur og farge.
  • Marmorøynene i Nordåsvannet i Bergen kommune.

Norsk marmor i kjente byggverk

Norske bygg med marmor

Se også

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ Kjent som carraramarmor, og har blitt utvinnet siden romertiden. Har stedvis gule, grønne og svarte årer.[4]

Referanser

  1. ^ «The uses of Marble». Actforlibraries.org (på engelsk). Besøkt 19. juni 2019. 
  2. ^ Pentelic marble, Britannica Online Encyclopaedia. Britannica.com. Besøkt 2011-09-30.
  3. ^ Sigmond 2013, s. 345.
  4. ^ a b Sigmond 2013, s. 60.
  5. ^ «Brønnøy Kalk». 
  6. ^ Sigmond 2013, s. 403.
  7. ^ Sigmond 2013, s. 310.
  8. ^ a b Sigmond 2013, s. 127.
  9. ^ Ålesund kirke: et landemerke og et budskap. Ålesund: Aarflots bokh. 1996. ISBN 8299408709. 
  10. ^ Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542. 

Litteratur

Eksterne lenker