Mantidae

I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Mantidae og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dens historiske opprinnelse til dens relevans i dag, vil vi analysere de ulike aspektene som gjør Mantidae til et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske implikasjonene av Mantidae, med sikte på å forstå dens innflytelse på samtidsverdenen. På samme måte vil vi fordype oss i debattene og kontroversene som har oppstått rundt dette emnet, og vurdere ulike perspektiver og meninger for å gi en fullstendig oversikt over viktigheten. Bli med oss ​​på denne turen til Mantidae og oppdag dens betydning i dag!

Mantidae
Nomenklatur
Mantidae
Burmeister, 1838
Hører til
knelere,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: over 1500, 27 i Europa
Habitat: på land, i vegetasjon
Utbredelse: alle verdensdeler, men ikke i kalde områder
Inndelt i
  • Se systematisk inndeling

Mantidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Denne familien omfatter ca. 80 % av alle knelerartene.

Beskrivelse

Det sterkt modifiserte frambeinet til en kneler

Små til store, langstrakte knelere, oftest grønne eller brunlige. Hodet er kort og bredt, trekantet sett forfra, med utstående, mer eller mindre runde fasettøyne. Antennene er tynne, trådformede og middels lange. Hannene har nesten alltid velutviklede vinger, hunnene er ofte kortvingede. Forvingen er smal og hornaktig med et tett årenett, bakvingen er stor, tynn og membranøs, og holdes sammenfoldet under forvingen. Den kan ha sterke farger eller øyeflekker. Pronotum er vanligvis mye lengre enn bredt, forkroppen (prothorax) sterkt forlenget. Frambeina er ganske lange, særlig er de svært bevegelige hoftene (coxae) påfallende lange og slanke, gjerne omtrent like lange som forlåret (profemur). Dette er temmelig kraftig, noe oppsvulmet, med kraftige pigger på undersiden i den ytre halvdelen. Forleggen har pigger på undersiden og en lang, spiss, krum endetorn. Mellom- og bakbeina er lange og slanke. Haletrådene (cerci) er tynne og består av tallrike ledd.

Atferd

Mantidae er rovdyr som særlig finnes i busker, på blomsterenger og gresskledte områder. De sitter stille i vegetasjonen og venter på at et insekt eller et annet potensielt byttedyr skal passere innen rekkevidde. Når dette skjer, griper kneleren byttet mellom leggen og låret på forbeinet. Dette skjer med en meget rask bevegelse, godt hjulpet av de lange og bevegelige forhoftene (procoxae). Disse knelerne kan ta byttedyr som er større enn dem selv. Nyffeler et al. (2017) viser i en ny studie, publisert i Wilson Journal of Ornithology, at knelere (Mantidae) utgjør en betydelig predator for kolibrier (Trochilidae).[1]

Det er særlig innen denne familien at seksuell kannibalisme er blitt observert, det vil si at hunnen spiser hannen under paringen. Dette hemmer imidlertid ikke hannens paringsatferd, siden den er styrt av ganglier (nervesentre) i bakkroppen, det siste som eventuelt blir spist.

Utbredelse

Familien er utbredt i alle verdensdeler, men i Europa mangler den i de nordligste delene. Arten Mantis religiosa er utbredt så langt nord som det sørlige Tyskland.

Systematisk inndeling / europeiske arter

I noen klassifikasjoner blir familiene Acanthopidae, Iridopterygidae, Liturgusidae, Sibyllidae, Tarachodidae, Thespidae og Toxoderidae også regnet som undergrupper av Mantidae.

Artene i slekten Choeradodis har thorax utvidet mot sidene og ligner dermed mer på blader
Treliste

Referanser

  1. ^ Nyffeler, M., Maxwell, M.R. & Remsen, J.V. (2017) Bird predation by praying mantises: a global perspective. Wilson Journal of Ornithology 129(2):331–344.

Kilder

Eksterne lenker