Denne artikkelen vil ta for seg temaet Luis Sepúlveda, som er av stor relevans i dag. Luis Sepúlveda har vært gjenstand for debatt og studier på forskjellige områder, dens implikasjoner når ulike aspekter av dagliglivet og dens innvirkning merkes over hele verden. Fra sin opprinnelse til sin nåværende situasjon har Luis Sepúlveda vakt interesse hos eksperter og personer fra ulike fagområder. Gjennom denne artikkelen vil de ulike fasettene til Luis Sepúlveda, dens effekter, utfordringer og mulige løsninger analyseres, for å gi en bred og detaljert oversikt over dette emnet.
Luis Sepúlveda | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Luis Sepulveda Diaz 4. okt. 1949[1][2][3][4] ![]() Ovalle[5] | ||
Død | 16. apr. 2020[6][7][8][4]![]() Oviedo[9][10][11] Oviedo[12] | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Chile Instituto Nacional General José Miguel Carrera | ||
Ektefelle | Carmen Yáñez[6] | ||
Nasjonalitet | Chile[13] | ||
Utmerkelser | |||
Luis Sepúlveda Calfucura (født 4. oktober 1949 i Ovalle i Chile, død 16. april 2020 i Oviedo i Spania[19]) var en chilensk forfatter, regissør, journalist og politisk kommunistisk aktivist.
Luis Sepúlveda Calfucura kom fra det nordlige Chile. Hans far, José Sepúlveda, var et militant medlem av det chilenske kommunistiske parti. Moren, Irma Calfucura, var sykepleierske av mapuche-avstamning. Etter høyskole i Santiago, Chile studerte Luis sceneteknikk og -produksjon ved Instituto Nacional.[20]
I ungdomsårene ble han med i den chilenske seksjon av den bolivianske ELN.[20] Han hørte til president Salvador Allendes livgarde helt til hans død under kuppet den 11. september 1973.[21]
Under Augusto Pinochets diktatur ble han arrestert, torturert[22] og dømt til et og et halvt års fengsel.[23] Etter påtrykk fra utlandet, ikke minst fra den tyske avdeling av Amnesty International, ble straffen omgjort til husarrest. Han klarte imidlertid å flykte og holdt seg skjult i ett år. Han startet en teatergruppe i Valparaíso og deltok i motstandsarbeid. Nok en gang ble han arrestert, og ble da dømt til 28 års fengsel som skulle sones i Temuco.[21] Etter ytterligere internasjonale protester ble dette endret til åtte års landsforvisning.[23]
Han ble satt på et fly og skulle sendes til Sverige der det var meningen at han skulle undervise i spansk litteratur. Men ved mellomlanding i Buenos Aires kom han seg unna, og klarte å ta seg over til Uruguay. Derfra dro han til Brasil og Paraguay og havnet tilslutt i Ecuador.
I Quito grunnla han en teatergruppe for Peru, Ecuador og Columbia.[24] Senere sluttet han seg til sandinistene i Nicaragua.[21]
Etter å ha blitt innvilget asyl i Tyskland, bodde han fra 1980[23] i mer enn 10 år[25] i Hamburg. Sepúlveda ble lastesbilsjåfør, og kjørte mellom Hamburg og Istanbul.[21] Fra 1982 til 1987 var han mannskap på et Greenpeace-skip og engasjerte seg mot hvalfangst. Han virket også som journalist for Der Spiegel (blant annet under krigen i Angola)[21] og for UNESCO.[25]
Etter skilsmissen fra sin tyske hustru og et forsatt eksil i Frankrike[26] flyttet Luis Sepúlveda i 1996 til Gijón i Spania.
I mars 2020 ble Sepúlveda testet positiv for koronaviruset.[27]
Hans mest kjente roman er Un viejo que leía novelas de amor fra 1989 som ble oversatt til 46 språk. Den er et forsvar for urskogen i Amazonas og av shuarenes kultur. Mange av Sepúlvedas verker handler om økologiske temaer og inneholder selvbiografiske elementer.
Luis Sepúlveda har mottatt en rekke erkjentligheter: