Lotusrot

I denne artikkelen vil temaet Lotusrot bli behandlet fra ulike perspektiver og vinkler, med det formål å gi en bred og fullstendig visjon av dette temaet. Lotusrot er et tema av stor relevans og interesse i dag, og dets studie og virkning dekker en rekke kunnskapsområder. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Lotusrot, dens implikasjoner, mulige løsninger og dens innflytelse på dagens samfunn bli analysert. Data, casestudier og meninger fra eksperter om emnet vil bli presentert, med sikte på å gi en detaljert og grundig oversikt over dette problemet. Ikke gå glipp av denne fullstendige anmeldelsen på Lotusrot!

Lotusrot
Lotusrot fra Flora de Fillippinas, ca. 1880.
Nomenklatur
Nelumbo nucifera
Gaertn., 1788
Synonymi
,
Populærnavn
lotusrot,
lotus
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenProteales
FamilieLotusfamilien
SlektNelumbo
Økologi
Habitat: akvatisk
Utbredelse: Asia

Lotusrot eller indisk lotus er en akvatisk plante i Lotusslekten (Nelumbo), som opprinnelig fantes i et stort område fra det moderne Vietnam til Afghanistan, og har blitt spredt som pryd- og matplante. Den finnes også en isolert forekomst i Volgadeltaet ved nordbredden av Det kaspiske hav.

Lotusrot i Adelaide botaniske hage, Australia.
Lotusrot fotografert i Kyoto, med karakteristisk frøkapsel.

I 1787 ble den først brakt til Vest-Europa. Roten er spiselig. I Japan spiser man lotusrot med ingefær.

Lotusrot er nasjonalblomsten til India og Vietnam. Den er velkjent som hellig plante innen hinduismen og buddhismen og den er også Indias nasjonalblomst. Innen hinduismen og buddhismen står lotusblomsten for perfeksjon. Den knyttes også særlig til gudinnen (devi)en Kamala. Indisk lotus benyttes i asiatisk matlaging. Se beskrivelsen av symbolikk under: Lotusblomst.

Lotusrot er svært hardfør, frøene kan overleve i flere hundre år i innsjøer og likevel blomstre. Arten har palatale (runde) blader som kan bli inntil 60 cm i diameter, og flere lag med kronblader som danner en inntil 20 cm stor blomst. Jordstengelen (rizomen) slår rot på bunnen av ferskvann, og bladene flyter i vannflaten 1-2 meter lengre oppe, men muligens inntil 5 meter. Det mest karakteristiske er den sentrale, oppstående og gule frøkapselen midt i blomsten. Pollineringen skjer ved biller.

Eksterne lenker