Lied

I denne artikkelen skal vi utforske Lied, et svært aktuelt tema i dag som har vakt stor interesse i ulike sektorer. Lied er et begrep som har vært gjenstand for debatt og analyse de siste årene, og dets innvirkning på samfunnet har vært betydelig. Siden fremveksten har Lied generert motstridende meninger og har vært en kilde til refleksjon for eksperter og forskere på området. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Lied, fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, og også adressere dens implikasjoner og dens innflytelse i det tilsvarende feltet.

Schuberts Erlkönig i komponistens autografe manuskript
«Schubertiade» var en Liederabend der det ble framført lieder av Franz Schubert med komponisten ved klaveret. Oljemaleri av Julius Schmid (1897)

Lied eller tysk Lied (tysk for «sang», flertall Lieder) er en musikalsk form som på norsk vanligvis brukes om en musikkform som på tysk kalles Kunstlied.

Avgrensing

Kunstlied betegner sanger som utelukkende formidles og tolkes ved hjelp av noter, og som forutsetter en klassisk sangutdannelse. I den tyske liedtradisjonen er teksten vanligvis et dikt som komponisten har tonesatt. Vekten ligger på musikken, og med Schubert fikk klaverakkompagnementet en selvstendig rolle.

Tradisjonelt var det spesielt oppføringsrammene som skilte lieder fra arier, da lieder gjerne ble oppført i en intim og ofte privat sammenheng som ble kalt Liederabend («sangaften»), mens ariene tilhørte musikkteatret og inngikk i operaer og oratorier.

Historikk

Liedformen utviklet seg fra slutten av 1500-tallet, men det er særlig komponister fra 1800-tallet som har preget sjangeren, blant de viktigste er Franz Schubert, Robert Schumann, Johannes Brahms og de noe senere Gustav Mahler og Richard Strauss.

Mot slutten av 1800-tallet begynte man å skille mellom muntlig overleverte folkesanger uten kjent komponist, mens Kunstlieder var stykker skapt av en identifisert komponist.

Lied-former

  • Gjennomkomponert form
  • Strofisk form
  • Variert strofisk form

Felix Mendelssohn Bartholdy skrev 48 lyriske klaverstykker han kalte Lieder ohne Worte («ordløse sanger»), og skapte med det en sjanger instrumentalstykker, gjerne korte og med en lyrisk karakter, som andre komponister fulgte opp, for eksempel Edvard Grieg med Lyriske stykker.

Litteratur

Eksterne lenker