Leys d'amors [ 1 ] eller Flors del Gay Sabre er titler på en tekst skrevet i påfølgende stadier gjennom de midtre tiårene av det 14. århundre av Guilhem Molinier , [ 2 ] og Joan de Castellnou . [ 3 ] Blant de mange versjonene, i prosa og vers, er den med tittelen Flors del Gay Saber ("blomster av homofil kunnskap"), oversatt til fransk på 1800-tallet av Marquis d'Aguilar og Gatien Arnault , sammensatt av fem bind og før den "offisielle" versjonen av Moliniers Leys d'amors i tre bind. [ 4 ]
Selv om de er inspirert av noen tidligere verk (betraktet som "mindre", som Breviari d'Amor av Matfre Ermengau ) [ 5 ] , regnes Leys som den første og viktigste provençalske avhandlingen der former og stiler brukt av trubadurene , allerede forbi trubadurdiktningens gullalder (det tolvte og trettende århundre); en slags normativ grammatikk eller poetisk kunst for det oksitanske språket . Den ble bestilt av Consistori del Gay Saber [ 6 ] (også kalt "av den homofile vitenskapen " eller "av de syv trubadurene i Tolosa " - selve teksten sier at den er bestilt av et råd eller konsistorium av syv dommere eller vedlikeholdere , ledet av en kansler) til Guilhem Molinier, som laget et første utkast (1328-1338), hvor han på grunnlag av denne kodifiseringen kunne bedømme poetiske dyster eller blomsterspill som denne institusjonen innkalte årlig. En slik reguleringskode ble "eksportert" til Barcelona-domstolen til kong John I av Aragon ( Consistori de Barcelona ). [ 7 ]
To påfølgende nye redaksjoner ble gjort: i 1337-1343 og i 1355-1356, av Joan de Castellnou.
Leys d'Amors foreskriver ikke bare normer for form, stil og korrekt bruk av det oksitanske språket i poetiske komposisjoner, men også regler som angår innholdet, god oppførsel ( maniere ), moral, religion, en slags frieri ante litteram. angående den poetiske og moralske oppførselen som poesi bør ha som helhet. Dermed foreslår Flors del Gay Sabre
... lære elskere [det vil si diktere] hvordan de skal elske, og med hvilken forståelse og med hvilken kjærlighet; og å holde tilbake falske elskere og å fjerne deres dårlige ønsker og uærlige impulser, slik at ingen trubadur, som er en trofast elsker, bukker under for dårlig kjærlighet eller dårlig begjær. Og at disse kjærlighetslovene er laget blant annet av to grunner spesielt. Den første, for å lære nybegynnere poeter å uttrykke seg på det romanske språket, og den andre, for å dempe falske elskere og eliminere og forby deres uærlige og illegitime ønsker.... per essenhar lors aymadors per qualiera devon å elske. Et ab den forståelsen. Og hvilken kjærlighet. E per curb the fols aymadors. Et per ostar lors avols amors e lors avols deziriers els dezonetz movemens. Quar degun temps monhs bos trobadors que sia estatz lials amayres. ikke dømme I avol kjærlighet. Heller ikke i dezonest dezerier. Og bil disse Leys damors er fasader for to årsaker spesielt. Blant de andre Den for essenhar noels dictadores per qual wise visste å diktere i romerne. Og den andre for å dempe fols aymadors og for å stjerne og unngå dezonestz og ikke legutz deziriers. [ 8 ]
Som man kan se, til tross for at de er inspirert av den foregående oksitanske poetiske tradisjonen, fordømmer Leys d'Amors tydeligvis visse utroskapsmessige aspekter ved hoffkjærlighet, typisk for trubadurpoesiens gullalder, et faktum som vitner om atskillelsen fra den perioden.
Eustache Dechamps sin Act de dictier , på språket d'oïl , er ekvivalenten til de oksitanske Leys , som han henter rikelig med materiale fra. [ 9 ]