I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Lengdehopp i forskjellige sammenhenger og scenarier. Rollen som Lengdehopp har spilt i historien, i dagens samfunn og i fremtiden vil bli analysert. Gjennom en flerfaglig tilnærming skal vi undersøke hvordan Lengdehopp har påvirket ikke bare på individnivå, men også på kollektivt nivå. Fra opprinnelsen til utviklingen vil vi undersøke i detalj hvordan Lengdehopp har formet og forvandlet ulike aspekter av menneskelivet. Til slutt vil vi reflektere over implikasjonene og utfordringene som Lengdehopp gir for dagens verden og mulige perspektiver for fremtiden.
Lengdehopp er en gren av friidrett som går ut på å hoppe så langt man kan i et hopp. Deltakerne har lov til å ta et tilløp frem til en grense før de hopper, som oftest i en sandgrop. Grensen består av en planke med et lag av deformerbar plastisin langs den borterste enden. Det er lov å trå på planken, men trår man over grensen og kommer bort i plastisinen før man hopper, underkjennes hoppet. I konkurranser har man som regel tre hopp, der det beste hoppet teller. Lengden måles fra planken til det nærmeste nedslagspunktet i sanden.
Øvelsen er svært gammel, og ble praktisert i femkamp i antikkens olympiske leker i det gamle Hellas, den gangen sannsynligvis med kun et kort tilløp og vekter (halteres) som ble svingt under hoppet for å øke momentet. Dette gjorde øvelsen til en av de vanskeligste siden hoppet og vektene i bevegelse måtte synkroniseres optimalt.
I moderne Olympiske leker har lengdehopp vært et fast innslag i sommerutgaven for herrer siden starten og fra 1948 i London for damer. Lengde inngår også som øvelse i herrenes tikamp og damenes sjukamp.
Verdensrekorden i lengdehopp for herrer er 8,95 m, satt av Mike Powell i VM i friidrett 1991. Han forbedret da Bob Beamons gamle verdensrekord på 8,90m fra OL i Mexico 1968. Rett før verdensrekord-hoppet til Powell, hoppet Carl Lewis 8,91, men med for mye medvind til å bli godkjent som verdensrekord. For kvinner er rekorden 7,52 m, satt av Galina Tsjistjakova i Leningrad i 1988.
Norgesrekorden er 8,10 m, satt av Ingar Kiplesund i Sierra Nevada 17. august 2019.[1] For kvinner er rekorden 6,68 m, satt av Margrethe Renstrøm under EM i Barcelona den 27. juli 2010.[2] Hun slo da sin egen rekord på 6,64 fra norgesmesterskapet i 2009, hvor hun igjen slettet den 41 år gamle norske rekorden til Berit Berthelsen på 6,56 meter fra Bislett den 10. september 1968.[3]
Lengde (m) | Name | Land | Dato | Sted |
---|---|---|---|---|
7,61 | Peter O'Connor | GBR | 05.08.1901 | Dublin |
7,69 | Edward Gourdin | USA | 23.07.1921 | Cambridge |
7,76 | Robert LeGendre | USA | 07.07.1924 | Paris |
7,89 | William DeHart Hubbard | USA | 13.06.1925 | Chicago |
7,90 | Edward Hamm | USA | 07.07.1928 | Cambridge |
7,93 | Silvio Cator | HAI | 09.09.1928 | Paris |
7,98 | Chuhei Nambu | JPN | 27.10.1931 | Tokyo |
8,13 | Jesse Owens | USA | 25.05.1935 | Ann Arbor |
8,21 | Ralph Boston | USA | 12.08.1960 | Walnut |
8,24 | Ralph Boston | USA | 27.05.1961 | Modesto |
8,28 | Ralph Boston | USA | 16.07.1961 | Moskva |
8,31 | Igor Ter-Ovanesian | URS | 10.06.1962 | Jerevan |
8,31 | Ralph Boston | USA | 15.08.1964 | Kingston |
8,34 | Ralph Boston | USA | 12.09.1964 | Los Angeles |
8,35 | Ralph Boston | USA | 29.05.1965 | Modesto |
8,35 | Igor Ter-Ovanesian | URS | 19.10.1967 | Mexico by |
8,90 | Bob Beamon | USA | 18.10.1968 | Mexico by |
8,95 | Mike Powell | USA | 30.08.1991 | Tokyo |
* : Godkjent som verdensrekord gjennom kvinners internasjonale idrettsorganisasjon FSFI, før Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) registrerte verdensrekorder for kvinner.