Betydningen av 1 times løp i dagens samfunn er utvilsomt. Enten i den profesjonelle, personlige eller sosiale sfæren, inntar 1 times løp en relevant plass i livene våre. Etter hvert som verden utvikler seg og teknologien utvikler seg, blir 1 times løp stadig mer uunnværlig, og påvirker i betydelig grad måten vi samhandler og forholder oss til andre. I denne artikkelen skal vi utforske relevansen av 1 times løp i ulike sammenhenger og dens innflytelse på folks daglige liv. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi analysere hvordan 1 times løp har blitt et sentralt element i samfunnet vårt.
1 times løp er en øvelse innen friidrett der utøveren forsøker å løpe så lang distanse som mulig på 1 time. Øvelsen er offisiell anerkjent av det internasjonale friidrettsforbundet, men arrangeres sjelden og ikke i forbindelse med offisielle mesterskap.
Øvelsen har lang historie med beskrivelser fra løp tilbake til slutten av 1600-tallet.[1] Den første utøver som løp over 20 kilometer på en time var tsjekkeren Emil Zátopek, fra september 1951. I det samme løpet satte Zátopek også verdensrekord på 20 000 meter. Siden har det vært vanlig at mennenes verdensrekord har vært satt underveis i rekordløp på 1 times løp. Det samme gjelder de norske rekordene, sist satt av Sondre Nordstad Moen i september 2014.
Verdensrekorder på 1 time er per 2014 21 285 m, av Haile Gebrselassie fra 27. juni 2007 og kvinnenes rekord er 18 517 m, av Dire Tune fra 12. juni 2008.