Det medisinske fakultet (UiO)

I dagens verden har Det medisinske fakultet (UiO) blitt et tema for konstant interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi og sosiale nettverk har Det medisinske fakultet (UiO) tatt på seg en relevant rolle i samfunnet vårt. Enten Det medisinske fakultet (UiO) er en person, en historisk begivenhet, et naturfenomen eller en vitenskapelig oppdagelse, har hans innvirkning blitt følt på alle områder av livet. I denne artikkelen vil vi videre utforske viktigheten av Det medisinske fakultet (UiO) og analysere hvordan den har formet vår verden på forskjellige måter. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som eksisterer rundt Det medisinske fakultet (UiO), og vi vil analysere dens innflytelse på vår nåtid og fremtid. Les videre for å finne ut mer om dette spennende emnet!

Det medisinske fakultet (UiO)
Det medisinske fakultetet er lokalisert ved flere sykehus i Oslo og Akershus. Hovedadministrasjonen holder til i området rundt Rikshospitalet.
Foto: J. P. Fagerback
Grunnlagt1814
TypeFakultet ved UiO
DekanHanne-Cathrin Flinstad Harbo
DirektørHanna Ekeli
BeliggenhetFlere adresser i Oslo og Akershus:
Sognsvannsveien 9 (Domus Medica)
Forskningsveien 2B og 3A
Klaus Torgårds vei 3 (Sogn Arena)
Nedre Ullevaal 9 (Stjerneblokka)
Oslo universitetssykehus
Akershus universitetssykehus
Studenter2220 (2023)
Ansatte1265 årsverk / 2017 personer (2023)

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1814 og er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets kjernevirksomhet er forskning, utdanning, formidling og innovasjon.

Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. I tillegg til medisinstudiet tilbyr fakultetet studier innen klinisk ernæring, helseledelse -økonomi og -administrasjon, global helse, tverrfagling helseforskning, folkehelse og epidemiologi[1].

Organisering

Fakultetet er videre inndelt i tre institutter: Institutt for helse og samfunn, Institutt for klinisk medisin og Institutt for medisinske basalfag. I tillegg er Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM)[2] organisert under Det medisinske fakultet.

Ledelse

Fakultetet er organisert med en faglig ledelse og en administrativ ledelse, hvorav den faglige ledelsen velges blant de vitenskapelige ansatte.

Fakultetsdirektøren er fakultetets øverste administrative leder. Direktøren har til hovedoppgave å påse at forvaltningen av fakultetet skjer i overensstemmelse med lover og regler.[3] Hanna Ekeli har vært fakultetsdirektør siden 2024.

Dekanatet utgjør fakultetets øverste faglige ledelse, og ledes av dekanen. I januar 2023 overtok professor Hanne-Cathrin Flinstad Harbo som dekan. Jan G. Bjålie er prodekan for forskning og innovasjon, Magnus Løberg er prodekan for studier, Grete Dyb er visedekan for forskning og forskerutdanning og Eli Feiring er visedekan for bachelor- og masterstudier.

Institutt for helse og samfunn

Oslo universitetssykehus HF, Ullevål.
Akershus universitetssykehus HF.
Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.
IMB har lokaler i Domus Medica, med Rikshospitalet som nærmeste nabo.

Institutt for helse og samfunn (HELSAM) består av de tidligere enhetene Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Institutt for helseledelse og helseøkonomi og Institutt for sykepleievitenskap og helsefag.

HELSAM er ansvarlig for koordinering av bachelorprogrammet i Helseledelse og helseøkonomi, åtte masterprogram og deler av profesjonsstudiet i medisin (allmennmedisin).

Instituttet ledes til daglig av instituttleder Elin Olaug Rosvold, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.

Institutt for klinisk medisin

Institutt for klinisk medisin (KLINMED) er det største av fakultetets tre institutter. Instituttet er ansvarlig for fakultetets undervisnings- og forskningsvirksomhet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus).

KLINMED koordinerer ni av tolv semestre ved profesjonsstudiet i medisin, samt masterprogrammet «Psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer»

Instituttet ledes til daglig av instituttleder Dag Kvale, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.

Institutt for medisinske basalfag

Institutt for medisinske basalfag (IMB) er det nest største instituttet på fakultetet.

IMB koordinerer det femårige masterprogrammet i klinisk ernæring, samt deler av profesjonsstudiet i medisin.

Instituttet ledes til daglig av instituttleder Lene Frost Andersen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.

Studier

Årlig er det ca. 2000 studenter tilknyttet fakultetet, hvorav over halvparten studerer ved profesjonsstudiet i medisin[4]. Fra høsten 2024 har medisinstudentene kunnet ta deler av utdanningen sin på UiO Campus sør, i samarbeid med Sørlandet sykehus.[5]

Det medisinske fakultet tilbyr også utdannelse innen klinisk ernæring (5-årig master), helseledelse og helseøkonomi (bachelor) samt flere masterprogrammer, hvorav tre er engelskspråklige.[1]

I tillegg har studenter ved odontologi felles undervisning med medisinstudentene i enkelte fag.

Bachelorprogram

  • Helseledelse og helseøkonomi

Masterprogram (fem år)

  • Klinisk ernæring

Profesjonsstudium

  • Medisin
  • Medisin m/forskerlinje
  

Masterprogrammer (to år)

  • European Master in Health Economics and Management (engelskspråklig)
  • Folkehelsevitenskap og epidemiologi
  • Health Economics, Policy and Management (engelskspråklig)
  • Helseadministrasjon (erfaringsbasert)
  • International Community Health (engelskspråklig)
  • Tverrfaglig helseforskning
  

Studentliv

Det medisinske fakultet har flere politiske, faglige og sosiale studentforeninger [6].

Studentdemokrati

Logoen til Medisinsk studentutvalg.

Medisinsk studentutvalg (MSU) fungerer som et overordnet og samlende organ for alle fakultetets studenter. Studentutvalget har til oppgave å drøfte og eventuelt uttale seg om saker som gjelder fakultetet og dets virksomhet, og saker generelt som MSU anser viktige, eksempelvis studentvelferd.[7]

Hvert studieprogram har i tillegg sine egne tillitsvalgte som arbeider med lokale saker gjeldende sitt eget studieprogram. Disse er gjerne organisert i fag- eller programutvalg. Eksempler på dette er Medisinsk fagutvalg (MFU), Fagutvalg i ernæring (EFU) og Helseledernes programutvalg.

MSU består av representanter fra de forskjellige fag- og programutvalgene ved fakultetet, og ledes til daglig av leder og sekretær. Studentutvalget konstituerer seg selv for ett år av gangen. MSU og MFU har felles kontorer i undervisningsfløyen av Rikshospitalet.

Valg av studentrepresentanter til sentrale råd og utvalg ved fakultetet skjer under Valgallmøtet. Valgallmøtet avholdes én gang i året, som regel i månedsskiftet mars-april. Her velges bl.a. representanter til fakultetsstyret, instituttrådene og Studentparlamentet.

Studentorganisasjoner

Studentpolitiske foreninger

 

Faglige studentforeninger

 

Sosiale studentforeninger

  • Medicinerforeningen (MF)[19]
  • Legestudentenes idrettsklubb (LIK)[20]
  • Lukas[21]
  • Svartor[22]
  • LISS – Legestudentenes interesseforening for sutur og strikk[23]
  

Kulturelle studentforeninger

  • Medicinsk paradeorchæster (MPO)[24]
  • A Scalpella[25]
  • Oslo medisinske pikekor (OMP)[26]
  • Sangvinerne[27]
  • Dancing doctors
  

Dekaner ved Det medisinske fakultet, UiO

Michael Skjelderup var Norges første professor i medisin og den første dekanen ved Det medisinske fakultet.

[28]

Referanser

  1. ^ a b Oversikt over studieprogrammer ved Det medisinske fakultet, UiO
  2. ^ Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM))
  3. ^ Fakultetsdirektørens stillingsbeskrivelse
  4. ^ «Tall og fakta». 
  5. ^ «UiO Campus sør». 
  6. ^ «Studentforeninger ved Det medisinske fakultet». 
  7. ^ Medisinsk studentutvalg (MSU)
  8. ^ «MFU». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  9. ^ «OAMS». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  10. ^ «Studenter uten grenser». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  11. ^ «Mathjelpen». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  12. ^ «SUM». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  13. ^ «OCS». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  14. ^ «SMI». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  15. ^ «Sonostudmed». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  16. ^ «Helseledernes studentforening». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  17. ^ «LRO». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  18. ^ «MMO». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  19. ^ «MF». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  20. ^ «LIK». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  21. ^ «Lukas». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  22. ^ «Svartor». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  23. ^ «LISS». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  24. ^ «MPO». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  25. ^ «A Scalpella». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  26. ^ «OMP». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  27. ^ «Sangvinerne». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024. 
  28. ^ Larsen, Øivind (2014). Doktorskole og medisinstudium. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo gjennom 200 år (1814 - 2014). Oslo. ISBN 978-82-92871-92-8. 

Eksterne lenker