I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Landstads reviderte salmebok fra forskjellige perspektiver, med sikte på å tilby en omfattende og fullstendig visjon av denne saken. Landstads reviderte salmebok er et tema med stor relevans i dagens samfunn, som har utløst debatter, kontroverser og refleksjoner på ulike områder. Gjennom de neste linjene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Landstads reviderte salmebok, som dens historie, dens innvirkning på samfunnet, dens etiske implikasjoner, dens relevans i den nåværende konteksten, blant annet. Vi håper at denne dyptgående utforskningen lar leseren få en bredere og rikere forståelse av Landstads reviderte salmebok, og bidrar til berikelse av kunnskap rundt dette temaet.
Landstads reviderte salmebok ble «autorisert til bruk ved den offentlige gudstjeneste i Norge ved de kongelige resolusjoner av 8. oktober 1920 og 15. februar 1924». Boken var Den norske kirkes offisielle salmebok helt frem til 1985 (sammen med Nynorsk Salmebok).
Ved kongelig resolusjon i 1908 fikk domprost Gustav Jensen i oppdrag å utarbeide et forslag til en revisjon av Landstads kirkesalmebog fra 1869. Jensen leverte sitt Forslag til en revideret Salmebok for den norske kirke i 1915. Selv om Jensen ville bevare karakteren ved Landstads salmebok, gikk han langt i å revidere både salmeutvalget og teksten i de enkelte salmene. Han inkluderte også nynorske salmer. Jensen leverte sin reviderte versjon i 1915. Fra 1916 arbeidet en komité videre med forslaget under ledelse av biskop Jens Tandberg. Komiteen la frem et eget forslag i 1918. Etter at både Tandberg og Jensen døde i 1922, ble arbeidet ført videre under ledelse av sokneprest J. H. H. Brochmann. Først i 1924 ble Landstads reviderte salmebok endelig godkjent for offentlig bruk. Den ble publisert i 1926.
Salmeboken blir fremdeles brukt i enkelte konservative menigheter i Finnmark.[trenger referanse]