Arkivverket
I dag vil vi snakke om Arkivverket. Arkivverket er et tema som har vakt interesse hos mange i den senere tid. Dens relevans har overskredet grenser og har blitt en kilde til debatt og refleksjon i ulike samfunnssfærer. Mange eksperter har dedikert tid og krefter til å studere Arkivverket, og forsøker å forstå dens innvirkning og omfang i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Arkivverket, fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige implikasjoner. Vi håper denne lesningen gir et helhetlig syn på Arkivverket og dets implikasjoner i dagens samfunn.
| Arkivverket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Type | Direktorat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 25. mars 1904[1] | ||
| Org.nummer | 961181399 | ||
| Riksarkivar | Inga Bolstad | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Underlagt | Kultur- og likestillingsdepartementet | ||
| Motto | Nasjonens hukommelse | ||
| Ansatte | 326 (2019) | ||
| Nettsted | www.arkivverket.no | ||
 Arkivverket 59°57′59″N 10°44′11″Ø | |||
Arkivverket er en norsk, statlig etat underlagt Kulturdepartementet. Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Som øverste arkivmyndighet har Arkivverket ansvar for faglige standarder og retningslinjer, tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Arkivverket skal iverksette overordnet nasjonal politikk på arkivfeltet, og bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for langtidsbevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiver.
Riksarkivaren er øverste leder for Arkivverket og er nasjonal fagmyndighet for arkiv med oppgaver etter arkivloven og arkivforskriften.
Arkivverket har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige virksomheter og arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen – det vil si departementer og direktorater og tilsvarende forvaltningsnivå, i tillegg til Høyesterett. De har også utvalgte private arkiver fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Fra tiden før 1814 har Arkivverket arkiver etter sentrale instanser i sentraladministrasjonen i København som gjelder norske forhold.
Digitalarkivet er Norges største kildenettsted og er fra 2018 etablert som en nasjonal plattform for digital tilgjengeliggjøring av arkivmateriale. Fellesløsningen gir innbyggerne én inngang til samfunnets digitale arkiver, på tvers av forvaltningsnivå og sektorer, og gir brukere tilgang til arkivene uavhengig av hvor de oppbevares fysisk.
Lokalisering
Arkivverket er lokalisert på 10 ulike steder i landet:
- Statsarkivet i Tromsø (opprettet i 1985)
- Statsarkivet i Trondheim (opprettet i 1850)
- Statsarkivet i Bergen (opprettet i 1885)
- Statsarkivet i Stavanger (opprettet i 1970)
- Statsarkivet i Kristiansand (opprettet i 1934)
- Statsarkivet i Kongsberg (opprettet i 1994)
- Statsarkivet i Hamar (opprettet i 1917)
- Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo (opprettet i henholdsvis 1817 og 1914)
- Samisk arkiv i Kautokeino (opprettet i 1995)
- Norsk helsearkiv på Tynset (etablert i 2019)
Samisk arkiv har et nasjonalt ansvar for å ta vare på dokumentasjon om samisk kultur og samfunnsliv. Dette gjelder private arkiver og samlinger fra politikere, forskere, samiske institusjoner, foreninger, reinbeitedistrikt, fiskarlag, slakterier og andre virksomheter.
Norsk helsearkiv har ansvar for å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientjournaler etter avdøde personer fra spesialisthelsetjenesten (blant annet alle helseforetak, private klinikker og legespesialister). Materialet vil være tilgjengelig for forskere og pårørende i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Norsk helsearkiv er en viktig satsing for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning.
