I våre dager har Bibliografi blitt et tema med stor interesse og debatt på ulike områder. Både i samfunnet og på det akademiske feltet har Bibliografi generert en rekke blandede følelser og meninger som har utløst endeløse diskusjoner og refleksjoner. Derfor er det relevant å dedikere tid og rom til å utforske og analysere i dybden påvirkningen og implikasjonene som Bibliografi har på livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Bibliografi, undersøke dens opprinnelse, evolusjon, konsekvenser og mulige løsninger. På samme måte vil vi ta for oss de ulike perspektivene og posisjonene rundt Bibliografi, for å utvide vår forståelse av dette komplekse og betydningsfulle temaet.
En bibliografi (fra gresk: βιβλιογραφία (bibliographia), bokbeskrivelse) er en fortegnelse over bøker – eller andre typer tekster eller informasjonsbærere – utvalgt og organisert etter bestemte kriterier.
Uttrykket kan også brukes om den bibliografisk notasjon, det vil si utvalget av opplysninger for den enkelte bibliografiske post, og organiseringen av dem. Dette kalles også katalogisering. Faget bibliografi, som er en del av bibliotekarutdannelsen, er vitenskapen om arbeidet med utvalg, beskrivelse og organisering av bibliografier.
Vanlige typer bibliografier er nasjonalbibliografier, personbibliografier, faghistoriske bibliografier, litteraturlister i faglitteratur. Bibliografier kan organiseres alfabetisk, kronologisk eller systematisk. Nasjonalbibliografien Norsk bokfortegnelse er organisert systematisk etter Deweys desimalklassifikasjon.
Bibliotekene bruker ofte ISBD eller AACR2 som regelsett for en bibliografisk post. Innenfor humanistiske fag er Harvard-systemet mye brukt.