Küstenland
I dag er Küstenland et tema som vekker stor interesse og debatt på ulike samfunnsområder. Dens relevans og innvirkning har generert motstridende meninger og har ført til flere studier og forskning som søker å gå dypere inn i implikasjonene. Uten tvil er Küstenland et problem som er i stadig utvikling, tilpasset endringene og utfordringene i dagens verden. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Küstenland, med sikte på å analysere dens betydning og forstå dens innflytelse på vårt daglige liv.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 |
| 1 Küstenland; Krain: 2a Oberkrain 2b Notranjska, 2c Unterkrain 3 Slovensk Kärnten; 4 Nedre Steiermark; 5 Prekmurje |
Küstenland («kystlandet») var en delstat (Kronland) av Østerrike-Ungarn ved Adriaterhavets kyst. Den bestod av tre områder, fyrstegrevskapet Görz og Gradisca, fristaden Triest og markgrevskapet Istria. Som rikets tilgang til Middelhavet var Küstenland av stor strategisk betydning for Østerrike-Ungarn.
De tre områdene hadde egen administrasjon og en viss grad av selvstyre, men stod under en felles keiserlig stattholder med sete i Triest.
Küstenland dekket 7969 km² og hadde i 1910 895 000 innbyggere. Slovensk- og italiensktalende utgjorde en tredjedel hver. En femtedel snakket kroatisk, resten friulisk eller tysk.
Etter første verdenskrig kom Küstenland til Italia. Etter andre verdenskrig måtte Italia i sin tur avstå hele Istria og deler av Görz til Jugoslavia.
