Kvitnos
I denne artikkelen vil temaet Kvitnos bli tatt opp, som har vært gjenstand for studier og interesse innenfor ulike områder gjennom årene. Kvitnos er et tema som har utløst kontrovers og debatt, på grunn av dets innvirkning og innflytelse på ulike sider av samfunnet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil de ulike perspektivene og tilnærmingene som er foreslått angående Kvitnos bli undersøkt, for å gi en helhetlig og fullstendig visjon av dette temaet. Likeledes vil implikasjonene og konsekvensene som Kvitnos har hatt i ulike sammenhenger bli utforsket, samt mulige måter å adressere og løse utfordringene det utgjør. Gjennom kritisk refleksjon og grundig analyse vil vi søke å bidra til forståelse og kunnskap om Kvitnos, med det formål å berike debatten og fremme en berikende og konstruktiv visjon om dette temaet.
| Kvitnos | |||
|---|---|---|---|
 Modell av en kvitnos
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Lagenorhynchus albirostris Gray, 1846 | |||
| Populærnavn | |||
| kvitnos | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Hvaler | ||
| Familie | Delfiner | ||
| Slekt | Lagenorhynchus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) tilhører gruppen med klassiske delfiner og er en av de største artene med delfiner. Kvitnos er den mest tallrike delfinen i norske farvann.[1]
Beskrivelse
Kvitnos blir omkring 2,5-3 meter lang og kan veie opp mot 350 kg. Den kjennetegnes ved sin korte, tykke, kremhvite snute (både overkjeven og underkjeven) og en svært krum ryggfinne. Kalvene er cirka 110-120 cm lange ved fødselen og veier omkring 40 kg.
Arten kan lett forveksles med kvitskjeving, men denne arten finnes vanligvis lenger sør. Kvitnosen er dessuten større og har ikke gule striper langs sidene. Kvitskjeving har heller ikke hvit overkjeve.
Utbredelse
Arten finnes i et belte over det nordlige Atlanterhavet, fra Cape Cod, munningen av St. Lawrence-elva og Grønland i vest, rundt Island, og fra nordlige Frankrike til Svalbard i øst. Arten er også vanlig langs hele norskekysten, og den regnes som den mest tallrike delfinarten i Barentshavet.
Arten er mest tallrik rundt De britiske øyer, men forskere antar at det finnes en østlig og en vestlig bestand i Nord-Atlanteren. Disse bestandene skiller seg fysisk fra hverandre gjennom forskjeller i hodets utforming, men det er uklart om det er to ulike underarter det er snakk om.
Atferd
Kvitnos er ikke like godt tilpasset arktiske forhold som hvithval og narhval. Populasjonen, paringsmønstrene og livslengden til denne delfinen er ukjent, skjønt mange kilder anslår flere hundre tusen individer, tettere i den østre delen av Nord-Atlanteren enn i den vestre. Arten kalver gjerne sent på sommeren eller tidlig på høsten.
Kvitnos er akrobatiske og sosiale dyr. De rir ofte på baubølgene til båter og hopper over vannflaten. Arten jakter i flokk, herunder også i samarbeid med andre delfinarter. Fravorittmaten består blant annet av sild, lysing, småtorsk, hyse og lodde.
Referanser
- ^ «Delfin eller hval?». www.aftenbladet.no. 12. april 2009. Besøkt 15. januar 2024.
Eksterne lenker
- (en) Kvitnos – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Kvitnos i Encyclopedia of Life
- (en) Kvitnos i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kvitnos hos Artsdatabanken
- (sv) Kvitnos hos Dyntaxa
- (en) Kvitnos hos Fossilworks
- (en) Kvitnos hos ITIS
- (en) Kvitnos hos NCBI
- (en) Kategori:Lagenorhynchus albirostris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lagenorhynchus albirostris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lagenorhynchus albirostris – detaljert informasjon på Wikispecies
