Krossved

I dagens verden har Krossved blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten vi snakker om Krossved på et personlig, profesjonelt, vitenskapelig eller kulturelt nivå, er dets innvirkning og tilstedeværelse ubestridelig. Betydningen av Krossved har vært gjenstand for debatt og analyse i ulike sektorer, og dens påvirkning strekker seg gjennom tid og rom. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Krossved, fra dens opprinnelse til dens utvikling og dens innvirkning på dagens samfunn. Likeledes vil vi undersøke ulike perspektiver og synspunkter på Krossved, med sikte på å fordype oss i dens betydning og relevans i samtiden.

Krossved
Krossved på Eftang ved Larvik 11. juni
Foto: Arnstein Rønning
Nomenklatur
Viburnum opulus
Populærnavn
Krossved, hostebær m.fl
Hører til
Viburnum,
moskusurtfamilien,
Dipsacales
Økologi
Habitat: Gjerne fuktig, lunt og solrikt
Utbredelse: Eurasia

Krossved (vitenskapelig navn Viburnum opulus) er en busk i moskusurtfamilien. Den kan bli 3-5 meter høy. Det er de små hvite blomstene i midten som setter frukt, de store ytterst er sterile. Krossved har røde steinfrukter. Hele planten er giftig. Bladene ligner lønneblad, og de får en fin, rød høstfarge. Busken sprer seg ofte med rotskudd og rotslående grener.

Busken vokser vilt i Norge opp til Nordland. Artsepitetet opulus kommer fra navnet på et tre hos den romerske forfatteren Varro.

Krossved på Mølen 17. august

Kilder

Eksterne lenker