I denne artikkelen presenterer vi all informasjonen du trenger om Kosovos andre uavhengighetserklæring. Enten du leter etter tips, morsomme fakta, anbefalinger eller bare ønsker å lære mer om dette emnet, er du på rett sted. Kosovos andre uavhengighetserklæring er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange de siste årene, og derfor har vi satt oss fore å samle all relevant informasjon og presentere den på en klar og kortfattet måte. Så gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Kosovos andre uavhengighetserklæring og oppdag alt dette temaet har å tilby.
Feiringen startet like etter uavhengighetserklæringenKosovos plassering i Europa.
Kosovos andre uavhengighetserklæring ble lest opp av statsminister Hashim Thaçi i Kosovos lokale parlament 17. februar 2008. Erklæringen, som innebar at Kosovo løsrev seg fra Serbia, ble vedtatt av Kosovos folkevalgte forsamling samme dag,[1][2] med unntak av stemmene til de ti serbiske parlamentarikerne, som alle boikottet avstemningen.[3]
Bakgrunn
Kosovo erklærte også uavhengighet 7. september 1990[4], men denne var mislykket da det bare var Albania som anerkjente Kosovos krav om selvstendighet.[5] I motsetning til den første erklæringen ble den andre uavhengighetserklæringen anerkjent av en rekke land, inkludert de fleste EU-land samt USA.
Hashim Thaci innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig,[6] og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære seg som en uavhengig stat.[7] De ti serbiske parlamentarikerne boikottet avstemningen.[3]
Kosovos uavhengighetserklæring var kontroversiell. Den nylig selverklærte republikken er ikke representert i FN, og man tror at Russland vil kunne hindre Kosovo i å bli medlem i organisasjonen.[8] Russland er en sterk motstander av et uavhengig Kosovo. Bare minutter etter at Kosovo hadde erklært selvstendighet slo Serbias statsminister Vojislav Kostunica fast at Serbia ikke anerkjenner Kosovo som en uavhengig stat.[9] Kosovos statsminister Thaci skrev på sin side brev til alle verdens stater, Serbia inkludert, og ba dem om å anerkjenne Kosovo som en suveren stat.
[10]Storbritannia, USA og Frankrike kunngjorde 18. februar 2008 at de ville opprette ambassader i Priština.[11]
I april 2013 inngikk Serbia og Kosovo en avtale om å «normalisere» forbindelsene mellom de to landene.[12][13]
Anerkjennelse
Spørsmålet om uavhengighetserklæringen ble brakt inn for FNs høyeste domstol. Den internasjonale domstolen kom i en rådgivende uttalelse fra 2010 til at Kosovos ensidige uavhengighetserklæring ikke var et brudd med folkeretten.[14][15] Serbia har forsøkt å overtale andre land til å trekke tilbake anerkjennelse av Kosovo.[16]Togo trakk tilbake anerkjennelse av Kosovo i 2019. Tidligere har Grenada, Suriname, Liberia, São Tomé og Príncipe, Guinea-Bissau, Burundi, Papua New Guinea og Lesotho trukket sin anerkjennelse.[17]
Internasjonal anerkjennelse
Per 22. februar 2014 hadde 108 av FNs 193 medlemsland formelt anerkjent Kosovo som suveren stat:
Parti Québécois, et nasjonalistisk politisk parti fra Quebec, Canada sendte sine gratulasjoner til folket av Kosovo og fremmet samtidig sin egen kamp for et selvstendig Quebec.[165]
Avhengige områder
Baskerland uttalte via Miren Azkarate at Kosovos uavhengighet var pasifistisk og demokratisk. De mente også dette var et eksempel på hvordan etniske problemer kunne løses. Spania ble også kritisert for å ikke anerkjenne Kosovo.[166][167]
Senest 27. juli 2019 hadde 15 land har frafalt anerkjennelse eller uttalt at de aldri har anerkjent uavhengighet. For øyeblikket er republikken Kosovo anerkjent av 100 av de 193 FN-landene.[168][169][170][171][172]
New Zealands statsminister Helen Clark uttalte først at de verken ville anerkjenne eller ikke anerkjenne Kosovo. Landets standpunkt var at de ikke var i en posisjon til å ta en slik vurdering.[186] New Zealand anerkjente Kosovo i november 2009.
Bosnia-Hercegovina erklærte at de ikke ville anerkjenne Kosovo «i nær fremtid». Styreformann for Bosnia-Hercegovinas tripartite, Zeljko Komsic, uttalte at på grunn av landets spente situasjon ville de forholde seg rolige.[187] Nabolandet Montenegro uttalte at landet ikke ville være de første til å anerkjenne Kosovo, men heller ikke de siste. Statsminister Milo Djukanovic sa at Montenegro ville vente på uttalelser fra EU.[188] Montenegro ga sin anerkjennelse i oktober 2008.[189]
Mexico, Filippinene og Sør-Afrika mente alle at videre forhandlinger var det beste.[190][191][192]Canada sa at de ikke ville forhaste seg med å velge side, og det ble forventet at det tok tid før Canada kom med sitt standpunkt. Det ble spekulert i at Canada ventet på en eventuell anerkjennelse fra FN for å ikke skape presedens for situasjonen omkring egne provinser, deriblant Quebec[193][194], men landet anerkjente allikevel Kosovo som et uavhengig land omtrent en måned etter erklæringen 18. mars.
18. februar 2008 sa lederen Ilkka Kanerva for OSSE at hver av de 56 medlemslandene i organisasjonen må selv bestemme om de vil anerkjenne Kosovo eller ikke.[195] Dagen etter oppfordret Kanerva og OSSE Minorities Commissioner Knut Vollebæk Kosovos regjering om å sørge for minoriteters rettigheter.[196] Serbia har sagt at landet vil motarbeide medlemskap i OSSE for Kosovo og oppfordrer organisasjonen om å fordømme uavhengighetserklæringen.[195]
Reaksjoner
Politiske reaksjoner
Serbia meldte at landet ville trekke sin ambassadører til USA[181], Storbritannia[181], Tyrkia[181], Australia[197], Norge[198], Peru[199] og Belgia[199] hjem. En enstemmig nasjonalforsamling i Serbia erklærte 18. februar Kosovos løsrivelse for «ugyldig». I vedtaket het det at «den serbiske nasjonalforsamlingen opphever den ensidige uavhengighetserklæringen fra interimsregjeringen i Kosovo fordi den er i strid med Serbias suverenitet og territoriale integritet».[181]
Russlands utsending til NATO, Dmitrij Rogozin, uttalte 22. februar: «Hvis EU utarbeider en felles holdning, eller hvis NATO bryter mandatet sitt i Kosovo, vil disse organisasjonene være i konflikt med FN. Nå må også vi gå fremover med det syn at for å bli respektert må vi ta i bruk brutal maktbruk, det vil si væpnet makt.».[201]
Etniske serbiske politifolk begynte i tiden etter uavhengighetserklæringen å forlate politistyrken i Kosovo. Serberne utgjorde før erklæringen ca. 800 av totalt 7000 politifolk.[202] 150 serbiske politifolk ble etterhvert suspendert da de nektet å ta ordre fra myndighetene i Kosovo.[203]
Norske myndigheter ga etterhvert opp å forsøket å få serbisk sanitetspersonell til de norske styrkene i Meymaneh i Afghanistan, da signalene var at en slik avtale aldri ville bli godkjent i det serbiske parlamentet.[204]
Uroligheter
Like etter at uavhengigshetserklæringen var et faktum brøt det ut uroligheter i den kosovoske byen Mitrovica, der det ble kastet en granat mot en FN-bygning.[205] I Beograd angrep sinte demonstranter den amerikanske ambassaden og vestlige butikker i byen.[205]
1000 maskerte serbiske demonstranter angrep og brente ned to grenseposter mellom Serbia og Kosovo 19. februar. Kosovos politi ba om hjelp fra NATO da flere grensevakter måtte søke dekning fra den rasende mobben.[206]
To dager senere kom nye større uroligheter, da serbiske reservesoldater kastet stein mot politi fra Kosovo på grensen, samme dag som en større demonstrasjon med hundretusenvis av serbere fant sted i Beograd.[207] Samme kveld angrep flere hundre serbiske demonstranter de amerikanske, britiske, tyrkiske, belgiske og kroatiske ambassadene i Beograd under massedemonstrasjonen mot uavhengighetserklæringen. Minst to ambassadene ble satt fyr på.[208] En uidentifisert person omkom i den amerikanske ambassaden, mens over 30 serbere skal ha blitt skadd i demonstrasjonene.[207]
25. februar kom det igjen til uroligheter ved grensa mellom Kosovo og Serbia da ca. 150 serbiske reservister kom fra serbisk side, og støtte sammen med politimenn fra Kosovo. Det hele endte med ti sårede politifolk.[209]
28. februar ble to biler fra FN-styrken i Kosovo sprengt i luften i et bombeangrep i Mitrovica. Ingen ble såret i angrepet.[202]
Fleire hundre serbiske demonstrantar stormet 14. mars en FN-drevet domstol i Mitrovica nord i Kosovo, overtok bygget og erstattet FN-flagget med et serbisk.[210]Ukrainske FN-politi brukte tåregass da de ryddet bygningen 17. mars. Flere demonstranter og polititjenestemenn ble såret i tumultene. Et titalls demonstranter ble arrestert.[211]
Påvirkning på andre områder
Den bosniskserbiske forsamlingen i Republika Srpska uttalte etter uavhengigshetserklæringen at området hadde like stor rett til å løsrive seg fra Bosnia-Hercegovina dersom nok FN- og EU-land anerkjenner Kosovos selvstendighet, og at landet burde følge Kosovos eksempel.[212]
^Note verbale, Le Ministère des Relations Extérieures, de la Coopération, chargé de la Diaspora de la Francophonie et du Monde Arabe de l'Union des Comores, Kosovo Thanks You, 2009-05-14 (in French)
^Verbal Note of GuineaArkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine., First Deputy Prime Minister for International Recognitions and Foreign Investments of the Republic of Kosovo, 2011-08-12 (in French)
^Verbal Note of NigerArkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine., First Deputy Prime Minister for International Recognitions and Foreign Investments of the Republic of Kosovo, 2011-08-15 (in French)
^Verbal Note of GabonArkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine., First Deputy Prime Minister for International Recognitions and Foreign Investments of the Republic of Kosovo 2011-09-15 (in French)