Ketisk

I dagens artikkel skal vi utforske den fascinerende historien til Ketisk, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og har vært gjenstand for debatt og studier gjennom årene. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på det moderne samfunnet har Ketisk satt et uutslettelig preg på historien. Gjennom detaljert og dybdeanalyse vil vi søke å forstå betydningen og virkningen av Ketisk på ulike områder av livet, samt dens fortsatte relevans i dag. Vi vil oppdage hvordan Ketisk har formet vår tro, våre verdier og vår interaksjon med verden rundt oss, og hvordan det fortsetter å være et tema med relevans og mening i dag. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Ketisk, en figur eller et tema som fortsetter å vekke interesse og nysgjerrighet.

Ketisk
Остыганна ӄа', ostyganna ka
Utbredelsen av jenisejiske språk i det 17. århundre (streker) og ketisk i det 21. århundre (røde punkter)
Brukt iRussland[1]
RegionKrasnojarsk kraj i den sibirske føderasjonskrets
Antall brukere210 (2010)
EtnisitetKetere
Lingvistisk
klassifikasjon		Dené-jenisejisk
Jenisejisk
Nordjenisejisk
Ketisk
SkriftsystemKyrillisk
Språkkoder
ISO 639-3ket
Glottologkett1243

Ketisk (IFA: /ˈkɛt/, russisk: Кетский язык, ketskiy yazyk, «ketisk språk»), eller mer spesifikt kimbat ketisk, tidligere kalt ostjakisk (IFA: /ˈɒstiæk/, russisk: Остыганна ӄа', ostyganna ka) og Jenisej ostjakisk, er det siste gjenlevende jenisejiske språket. Det klassifiseres som nordjenisejisk, og snakkes av ketere i Krasnojarsk kraj i den sibirske føderasjonskrets i Russland.

Språket er utrydningstruet, og antallet talende gikk ned fra 1 225 i 1926 til 537 i 1989. Ifølge katalogen Ethnologue ble språket talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under en folketelling i 2005 var antall talende 485.[2] I 2010 ble det talt av bare 210 mennesker av en etnisk befolkning på 1 220.[3]

Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jenisejiske språk.[4] Denne avhandlingen av Vajda er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jenisejiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.

Referanser

  1. ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «UNESCO Atlas of the World's Languages in danger». www.unesco.org. Besøkt 3. juni 2016. 
  3. ^ Lewis, M. Paul (red.) (2019). «Ethnologue: Languages of the World, Twentysecond edition» (på engelsk). Tex.: SIL International. Besøkt 7. oktober 2019. 
  4. ^ Vajda 2008

Kilder

Eksterne lenker