Kalsiumkarbonat
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Kalsiumkarbonat. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens relevans i dagens samfunn, vil vi utforske alle aspektene som gjør Kalsiumkarbonat til et tema for interesse og debatt. Vi vil lære om dens ulike fasetter, dens innvirkning på livene våre og dens innflytelse på den kulturelle og sosiale sfæren. Gjennom en detaljert analyse og et dypt blikk vil vi oppdage alt som Kalsiumkarbonat har å tilby og hvordan det har markert et før og etter i historien. Gjør deg klar til å fordype deg i denne spennende reisen og oppdag alle fasettene som gjør Kalsiumkarbonat til et tema verdt å utforske.
| Kalsiumkarbonat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | CaCO3 | ||
| Molar masse | 100,087 g/mol | ||
| Utseende | Gråhvitt pulver, ofte kornet | ||
| Tetthet | 2,7 · 103 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | 891 °C | ||
| Løselighet | Løser seg i syre | ||
| Farer | |||
| Datablad | Ecoonline.no - Kalsiumkarbonat | ||
| Hovedfarer | Produktet representerer lite eller ingen helsefare. | ||
| Fare for øyne | Støv kan medføre kraftig mekanisk irritasjon | ||
| Innåndingsfare | Støv kan medføre kraftig mekanisk irritasjon | ||
Kalsiumkarbonat (CaCO3) kalles også kalk eller mesa og er et salt sammensatt av kalsiumionet og karbonationet. Det er et hvitt, fast stoff.
Kalsiumkarbonat finnes naturlig i flere mineraler. Eggeskall inneholder 95 % CaCO3.
Forbindelsen reagerer med karbondioksid i vannløsning og danner en løsning av kalsiumhydrogenkarbonat:
som ved oppvarming går over til kalsiumoksid:
Ca(HCO3)2 → CaO + 2CO2 + H2O
Kalsiumkarbonat har e-nummer 170, og brukes som surhetsregulerende middel.[1]
Naturlig forekomst
Kalsiumkarbonat forekommer naturlig som følgende mineraler og bergarter:
Industriell utnyttelse
Referanser
- ^ E-stoffer i Gilde-produketer Arkivert 14. april 2010 hos Wayback Machine.