Kålrot
I dagens verden er Kålrot et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i forskjellige deler av verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Kålrot blitt et tema av interesse for de som ønsker å bedre forstå verden rundt seg. Ettersom Kålrot fortsetter å utvikle seg og endre seg, er det avgjørende å utforske dens mange fasetter og forstå hvordan den påvirker hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Kålrot og analysere betydningen i ulike sammenhenger.
| Kålrot | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Brassica napus rapifera | |||
| Populærnavn | |||
| kålrot, kålrabi | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Korsblomstordenen | ||
| Familie | Korsblomstfamilien | ||
| Slekt | Kålslekta | ||
| Art | Fôrkål | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Norden | ||
Kålrot eller kålrabi (Brassica napus subsp. rapifera) er en toårig plante. Den tilhører korsblomstfamilien sammen med flere andre viktige norske grønnsaker, som hodekål. Kålroten er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. I motsetning til andre kålsorter er det kålrotknollen som spises, men i andre land, som Nederland hvor bladene heter «snijkool», blir også bladene spist.
Kålroten er rund i fasong, og størrelsen kan variere fra under 1 kilo til 3–4 kilo. Knollen er hard og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på vitamin C og kalles derfor også for «Nordens appelsin», et tilnavn som ble til i Norge under andre verdenskrig. Da var det ikke råd å få tak i appelsiner i Norge, og folk måtte i stedet ty til kålrot for å sikre tilgangen til C-vitamin.[1]
Klima
Kålrot setter små krav til klima og kan dyrkes over hele Norge. I de fleste områdene er veksttiden lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi god avling.
Tidligproduksjon av kålrot skjer med plantet kålrot i de klimatisk gunstigste områdene. Kålrot utnytter jord og gjødsel svært godt. En kombinasjon av kålrot til mat og fôr var tidligere vanlig i det konvensjonelle landbruket, og er fortsatt en aktuell kombinasjon i økologisk dyrking.
Navn
Kålrot omtales i en del litteratur som synonymt med kålrabi.[2][3][4] I 1926 skrev professor Olav Moen i boka Kålrot: «Kålrabi er det fra gammelt mest kjendte navn på denne plante hos oss. Imidlertid har det stadig vært forvekslinger med en annen plante nemlig knutekål, som også er blitt kalt kålrabi, til dels «overjords kålrabi».»[5] Bokmålsordboka forklarer kålrabi med kålrot og sier at ordet kålrabi kommer fra italiensk cavoli rapi («kålroer»).[6]
Referanser
- ^ Frukt.no – Kålrot Arkivert 21. mars 2021 hos Wayback Machine.
- ^ Jørgensen, Per Magnus (1944-) (1974). Korsblomstene i menneskets tjeneste. Bergen. s. 7.
- ^ Navn på grønnsaker og krydderplanter. Ås: Statens fagtjeneste for landbruket. 1993. s. 18, 69.
- ^ Lysbakken, Sigurd (1924). Lærebok i havedyrkning. Kristiania: Aschehoug. s. 64.
- ^ Moen, Olav (1875-1960) (1926). Kålrot. Oslo: Grøndahl. s. 7.
- ^ kålrabi[død lenke], Bokmålsordboka.
Eksterne lenker
- (en) kålrot i Global Biodiversity Information Facility
- (no) kålrot hos Artsdatabanken
- (sv) kålrot hos Dyntaxa
- (en) kålrot hos NCBI
- (en) kålrot hos The International Plant Names Index
- (en) kålrot hos Tropicos
- (en) Kategori:Brassica napus subsp. rapifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Brassica napus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
