Jyllands-Posten

I dagens verden har Jyllands-Posten fått enestående relevans. Kjent for sin innvirkning på ulike aspekter av samfunnet, har Jyllands-Posten fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og allmennheten. Dens innflytelse strekker seg til områder som økonomi, politikk, teknologi, kultur og hverdagsliv. Ettersom Jyllands-Posten fortsetter å være gjenstand for analyse og debatt, er det avgjørende å forstå dens implikasjoner og konsekvenser nå og i fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen og omfanget av Jyllands-Posten, samt dens mulige effekter på samfunnet.

Jyllands-Posten
LandDanmark[1]
TypeAvis
FormatFullformat
Grunnlagt2. oktober 1871; 153 år siden
Eier(e)JP/Politikens Hus (2003–)
SpråkDansk
IdeologiLiberalkonservatisme Det Konservative Folkeparti
HovedkontorViby
ISSN0109-1182
Nettstedjyllands-posten.dk (da)[2]
Jyllands-Posten på Commons

Morgenavisen Jyllands-Posten er en dansk avis grunnlagt i 1871. Hovedredaksjonen ligger i Viby ved Århus i Jylland. Den kommer ut sju dager i uken og er en av Danmarks største morgenaviser. I 2000 var opplaget over 180 000, i 2004 var det på 157 700 og i 2012 på 97 500.[3]

Jyllands-Posten utgis av et aksjeselskap, JP/Politikens Hus A/S, som også utgir dagsavisen Politiken og tabloidavisen Ekstra Bladet. Ansvarlig redaktør (dansk: ansvarshavende chefredaktør) er Jacob Nybroe.

Avisen fikk mye internasjonal oppmerksomhet etter at de i høsten 2005 publiserte de såkalte Muhammed-karikaturene. I 2006 kom det til store protester.

Historikk og politisk profil

Jyllands-Posten ble grunnlagt i 1871 som en konservativ regionavis med lave opplagstall. På 1920- og 30-tallet vakte avisen oppsikt med sin uttalte sympati for fascismen og det tyske nazi-diktaturet.[4][5] Avisen viste i samme periode også klare tegn på antisemittiske holdninger, noe som blant annet kom til uttrykk i en lederartikkel fra 1938, publisert få dager etter Krystallnatten.[6]

Etter andre verdenskrig satset avisen på ny teknikk og god nyhetsjournalistikk og ble større enn København-avisene. Ifølge Jyllands-Postens Fonds formålsparagraf skal avisen i dag være «liberal og uavhengig».

Avisen har på 2000-tallet inntatt en pro-israelsk holdning, noe som har kommet til uttrykk i flere lederartikler.[7][8][9][10]

Kontrovers om Muhammed-karikaturene og ytringsfrihet

Da Jyllands-Posten 30. september 2005 publiserte tolv tegninger av profeten Muhammed, ble avisen midtpunkt for en internasjonal debatt om ytringsfrihet. To tegnere mottok dødstrusler og måtte gå under jorden. I tillegg har ambassadørene til Danmark fra Tyrkia, Saudi-Arabia, Iran, Pakistan, Egypt, Indonesia, Algerie, Bosnia-Hercegovina og Libya sammen med den marokkanske chargé d'affaires og lederen av den palestinske delegasjonen protestert mot Danmark, Jyllands-Posten og den danske regjeringen. I Kashmir gikk flere hundre tusen mennesker ut i streik i protest mot artikkelen i den danske avisen.

26. januar 2006 valgte Saudi-Arabia å trekke sin ambassadør ut av landet. En massiv boikott mot danske varer startet i Saudi-Arabia, og den gikk utover blant annet det dansk-svenske meierikonsernet Arla.[trenger referanse]

Se også

Referanser

  1. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, , ISSN 0109-1182, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ Muck Rack, muckrack.com, besøkt 12. november 2020
  3. ^ Berlingske Nyhedsbureau (3. september 2012)
  4. ^ Dragsdahl.dk (1990)
  5. ^ «Danmarks befrielse - Kampen om demokratiet 1930-45». Arkivert fra originalen 20. februar 2006. Besøkt 25. februar 2015. 
  6. ^ «Et historisk perspektiv», Motspil.dk 31. januar 2006.
  7. ^ JP Dagens leder 6. januar 2009
  8. ^ JP Dagens leder 15.07.2014 Arkivert 3. mars 2015 hos Wayback Machine.
  9. ^ JP Dagens leder 29.12.2008 Arkivert 3. mars 2015 hos Wayback Machine.
  10. ^ JP Dagens leder 16. februar 2015

Eksterne lenker