I denne artikkelen skal vi analysere i detalj Fullformat, et tema som har vakt stor interesse i samtidens samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Fullformat vært gjenstand for debatt og forskning på ulike områder. Gjennom årene har Fullformat påvirket måten vi oppfatter verden rundt oss på og har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike kunnskapsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å forstå betydningen, viktigheten og implikasjonene av Fullformat, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Vi vil bryte ned dens forskjellige fasetter, utforske dens mange anvendelser og analysere dens innvirkning på samfunnet.
Fullformat er et avisformat.[1]
Det har gjerne vært assosiert med høyere kvalitet på journalistikken som blir utøvd. Det er en økende trend at tradisjonelt seriøse aviser som har brukt fullformat er gått over til tabloidformatet.[2] Etter at Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen la om til tabloidformat 16. september 2006, var Møre-Nytt den eneste avisen i Norge som ble trykt i fullformat. Den 24. november 2007 la også Møre-Nytt om til tabloidformat som den siste dagsavisen i Norge. I 2015 endret månedsavisen Ny Tid format til fullformat, og er da trolig Norges eneste avis i dette formatet. I Storbritannia har tre av de mest kjente avisene (The Independent, The Times og The Scotsman), som tidligere benyttet fullformat, gått over til tabloidformatet.[3]
En rekke aviser på kontinentet bruker imidlertid fullformat eller en lett tilpasset variant, «nordisk format», slik som anerkjente kvalitetsaviser som Frankfurter Allgemeine Zeitung, Die Welt, Süddeutsche Zeitung, Die Zeit og Neue Zürcher Zeitung.[4]