Julebrus

I dagens artikkel skal vi utforske Julebrus, et tema som har skapt interesse og debatt over tid. Julebrus er et grunnleggende element i livet til mange mennesker, og dets innvirkning strekker seg til ulike aspekter, fra dagliglivet til det profesjonelle feltet. Gjennom denne artikkelen vil vi ta en grundig titt på de forskjellige fasettene til Julebrus, fra dens opprinnelse til dens relevans i dag. I tillegg vil vi undersøke meninger fra eksperter på området og presentere konkrete eksempler som vil illustrere betydningen av Julebrus i dagens samfunn. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise gjennom Julebruss verden!

Apotekarnes julmust, Hamar og Lillehammers brune julebrus og Grans røde julebrus.
Foto: C. Hill

Julebrus er en samlebetegnelse for ulike typer norsk brus som tradisjonelt blir solgt i tida rundt jul, men som på 2000-tallet er i handelen fra oktober til januar.

Opphav

Det hersker uenighet blant julebrusprodusentene om hvilken julebrus som var først på markedet, men Berentsens Brygghus i Egersund (på den tid kalt Egersund Mineralvandfabrik) har etiketter fra egen produksjon tilbake til før 1950-tallet med «Julebrus» tekst og motiv, og er dermed den første, dokumenterte produsenten av julebrus i Norge.[1] Hansa bryggeri hevdet at de var først med sin julebrus i 1970,[2] og andre har hevdet at Hamar bryggeri introduserte sin julebrus i 1960-årene.[3] Brynild har på sin side hevdet at de allerede i 1958 solgte «Festbrus», med motiv av dansende julenisser.[4]

Varianter

Julebrus er stort sett rød eller mer brunlig, men kommer også i grønn og gul. I Telemark skiller man mellom to typer julebrus: «klar» og «grumset». Den grumsete julebrusen er oransje og opak, mens den klare julebrusen er rødere og transparent.[5][6][7] Hamar bryggeri reklamerte for «grønn, festlig julebrus».[8]

Flaskeetikett av det som påstås å være Norges første julebrus

På Sørlandet og på Hamar og andre midtre og nordlige deler av Østlandet (Oppland og Hedmark), i Trondheim og sørlige deler av Nord-Norge, er julebrusen brun og smaker litt som champagnebrus. I sørlige deler av Østlandet samt Vestlandet og i deler av Nord-Norge er julebrusen stort sett rød og smaker som eventyrbrus som er den mest vanlige røde brusen resten av året.

I 2004 besluttet Aass Bryggeri å legge ned produksjonen av julebrus, noe som ble dårlig mottatt blant tilhengerne.[9][10][11] Tilbakemeldingene bryggeriet mottok etter nedleggelsen førte til at produksjonen ble gjenopptatt.

Julemust

Et glass med svensk julmust
Foto: Tage Olsin

Utdypende artikkel: Julemust

I svensk tradisjon er en tilsvarende leskedrikk ved juletider også en søt brustype, i Sverige kalt julmust. Drikken skiller seg fra julebrus hovedsakelig ved bruken av maltekstrakt og humle. Ingrediensene kommer av at must historisk ble utviklet som et alkoholfritt alternativ til øl.

Roma Mineralvannfabrikk i Lillestrøm er den eneste norske produsenten av julemust.[12]

Referanser

  1. ^ «Bergenserne påstår de var først - vi fant bevis på at de tar feil». Aftenbladet. 2. desember 2023. Besøkt 9. april 2024. 
  2. ^ Drægebø, Reidun (3. desember 2020). «Fra eventyr til julefortelling: Slik ble den røde brusen med bringebær til»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 18. desember 2022. 
  3. ^ Larsen, Georg (19. desember 2020). «De kunne ikke skjønne at salget kunne droppe så voldsomt på grunn av påfunn på Hamar». Hamar Arbeiderblad. Besøkt 18. desember 2022. 
  4. ^ «Julebrusens historie må skrives om mener Brynild» (pressemelding). Brynild. NTB. 17. november 2022. Besøkt 18. desember 2022. 
  5. ^ «Enestående brus-tilbud!». Sandefjords Blad. Sandefjord. 6. desember 1984. s. 1. Besøkt 18. desember 2012. « Julebrus klar og grumset »  Annonse for Herkules stormarked i Skien
  6. ^ Johansen, Per Boseth (1. oktober 2018). «Falsk alarm – det blir grumsete julebrus i år også!»Betalt abonnement kreves. Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 29. desember 2019. 
  7. ^ Berge, Grete Ingebjørg (2. desember 2015). «Kun tre vet om hemmeligheten bak Trio julebrus». NRK (på norsk). Besøkt 2. mai 2021. 
  8. ^ Wictorsen, Mari Lund; Christiansen, Tomm W.; Neegaard, Dan P. (24. desember 2021). «Brusens grandiosa»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 18. desember 2022. 
  9. ^ Skalleberg, Vivi (27. oktober 2014). «Julebrusdrikkere ser rødt». Drammens Tidende. Besøkt 18. desember 2022. 
  10. ^ Røkeberg, Morten W (20. desember 2006). «Tomt for julebrus». NRK. Besøkt 18. desember 2022. 
  11. ^ Fredriksen, Egil (4. desember 2004). «Har julebrus året rundt». Drammens Tidende. Besøkt 18. desember 2022. 
  12. ^ «Roma Julemust 0.33l 24pk». Roma Mineralvannfabrikk. Arkivert fra originalen 5. desember 2022. Besøkt 18. desember 2022. 

Se også

Eksterne lenker

Autoritetsdata