I Juletrekurv-verdenen kan vi finne en lang rekke situasjoner, meninger og opplevelser som får oss til å stille spørsmål og reflektere over ulike aspekter ved livet. Enten gjennom observasjon, deltakelse eller forskning, gir Juletrekurv oss muligheten til å utforske nye horisonter og oppdage verdifull informasjon som kan berike vår kunnskap. Opp gjennom historien har Juletrekurv spilt en grunnleggende rolle i samfunnsutviklingen, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Juletrekurv og analysere dens innvirkning på dagens samfunn.
Juletrekurv er en liten kurv som er flettet av farget, oppstrimlet glanspapir og blir hengt på et juletre som dekorasjon. Juletrekurvene kan også bli fylt med små peppernøtter, rosiner, karameller eller andre julegodter. Skikken med å pynte treet med juletrekurver er særlig utbredt i Danmark og Norge.
De eldste julekurvene man kjenner til, ble brettet av den danske eventyrforfatteren Hans Christian Andersen i 1860. Etter den dansk-tyske krig i 1864 begynte danskene å flette kurvene i sine nasjonalfarger, rødt og hvitt. Kurvenes symbolikk ligger blant annet i hjerteformen (kjærlighet) og i en henspilling på de tolv kurvene med mat som ble til overs etter brødunderet som det berettes om i Det nye testamente.[1]
De enkleste kurvene lages ved å brette og klippe til to stykker glanspapir med forskjellig farge. Stykkene klippes i strimler med samme bredde og så flette sammen. Dette gir et ensartet rutemønster. Ved å variere bredden på strimlene og hvordan strimlene flettes sammen kan en lage forseggjorte mønstre og bilder, som hjerter, bjeller, med mer eller lage en tekst.
Annen, vanlig juletrepynt som er laget av farget papir, er juletrelenker.