Nå for tiden har Aftenbladet blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Enten for sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på populærkulturen eller av andre grunner, har Aftenbladet fanget oppmerksomheten til individer i ulike aldre, kjønn og nasjonaliteter. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Aftenbladet og diskutere dens relevans i dag. Fra dens innvirkning på folks velvære til dens rolle i den globale økonomien, vil vi studere alle aspekter knyttet til Aftenbladet for å gi en fullstendig og berikende visjon om dette emnet. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Aftenbladet og oppdag alt bak betydningen!
| Aftenbladet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Type | Dagsavis | ||
| Grunnlagt | 2. januar 1855; 170 år siden | ||
| Nedlagt | 31. desember 1881 | ||
| Grunnlegger(e) | Ditmar Meidell | ||
| Sjefredaktør(er) | Ditmar Meidell | ||
| Språk | Norsk | ||
| Forgjenger | Krydseren | ||
«Aftenbladet» var en norsk dagsavis som utkom i årene 1855–1881.
Avisen ble grunnlagt i 1855 som en fortsettelse av det polemisk-satiriske ukebladet «Krydseren». Dette bladet ble opprettet alt i 1849 og var utgått av en litterær krets, hvor blant andre Hartvig Lassen, Ole Richter og den unge geologen J.T. Rørdam hørte til. Alle disse var medarbeidere i «Krydseren». Hovedredaktøren var Ditmar Mejdell, som også ble «Aftenbladets» redaktør fra 1855. Ellers deltok også Ole Richter (fra januar 1856 til november 1859) og Bjørnstjerne Bjørnson (oktober 1859 til januar 1860) i redaksjonen.
Bjørnsons virksomhet falt samtidig med unionsstriden om avskaffelsen av stattholderembetet. I denne striden deltok Bjørnson med stor kraft. Samtidig vakte han også stor uvilje mot seg gjennom sine artikler om innenlandske forhold, slik at han snart ble nødt til å tre tilbake fra redaksjonen.
Avisen hadde helt fra begynnelsen et liberalt program og kjempet for de reformene som ble bragt på bane i 1860-årene, slik som årlige storting, statsrådenes adgang til stortingets forhandlinger, og så videre. Samtidig var den nesten alltid svært moderat. Derimot viet den litteraturen mye oppmerksomhet og var til tider Norges fremste organ for litteraturkritikk. I årenes løp fikk den imidlertid mange konkurrenter, og dette innvirket på dens økonomiske stilling. Ved nyttår 1878 ble avisen kjøpt av et konsortium og ble gjort til organ for en moderat høyrepolitikk. 15. oktober 1879 gikk Mejdell ut av redaksjonen og ble etterfulgt av Jørgen F. Sandberg, som døde allerede i juli 1881. Avisen ble nedlagt ved årets slutt.