I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Joseph von Eybler, som er av største betydning i den nåværende konteksten. Joseph von Eybler kan referere til et bredt spekter av temaer, fra betydningen av utdanning i dagens samfunn, til liv og virke av en relevant karakter i historien. Uansett natur, er Joseph von Eybler et tema som vekker interesse hos mange mennesker, siden det har en betydelig innvirkning på livene våre. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Joseph von Eybler, analysere dens relevans og rollen den spiller i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om saken, med sikte på å berike vår kunnskap om dette svært relevante temaet.
Joseph von Eybler | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. feb. 1765[1][2][3][4]![]() Schwechat | ||
Død | 24. juli 1846[5][1][2][3]![]() Wien[5] | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, pianist ![]() | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Joseph Leopold Edler von Eybler (1765–1846) var en østerriksk komponist.
Joseph Eybler fikk den første musikkundervisningen av faren. I en alder av seks år fikk han en plass ved den velrenommerte gutteskolen i St. Stephan i Wien, den samme skolen som brødrene Joseph og Michael Haydn hadde fått korsangopplæring i. Fra 1777 til 1779 fikk Eybler undervisning av Johann Georg Albrechtsberger, senere også av Joseph Haydn.
Av finansielle grunner måtte han oppgi et studium i rettsvitenskap og forsøkte å klare seg som musikklærer og musiker. Han spilte orgel, valthorn, bratsj, strykeinstrumentet baryton og komponerte. Eyblers strykekvintetter ble veivisende.
Han hadde en rekke velgjørere, blant annet attesterte Joseph Haydn på Eyblers store talent, og keiserinne Maria Theresia skaffet ham en stilling som musikklærer ved hoffet. Gjennom Joseph Haydn møtte Eybler Wolfgang Amadeus Mozart, som gav ham leksjoner og tiltrodde ham innstuderingen av operaen Così fan tutte, og Eybler dirigerte også noen forestillinger.
Han sto etterhvert på meget vennskapelig fot med Mozart. Enken etter Mozart forsøkte først å få Eybler til å fullføre Rekviem (KV 626). Eybler forsøkte, men kunne ikke fullføre oppdraget, muligens av respekt for sin venns musikk. Den oppgaven overtok deretter Franz Xaver Süßmayr. Eybler ble kordirektør hos karmelittene i 1792 og deretter (1794 til 1824) i Wiens Schottenkloster.
I 1804 ble Eybler utnevnt til visekapellmester ved hoffet i Wien. Da Antonio Salieri gikk av med pensjon i 1824, overtok Eybler posten som hoffkapellmester. 23. februar 1833 fikk Eybler slag midt under oppføringen av Mozarts Rekviem og ble lam for resten av livet.
På grunn av sitt lange og fortjenestefulle arbeid som leder av hoffkapellet i Wien, ble han adlet i 1835.