Johan Jacob Bennetter

I Johan Jacob Bennetter-verdenen kan vi finne en lang rekke situasjoner, meninger og opplevelser som får oss til å stille spørsmål og reflektere over ulike aspekter ved livet. Enten gjennom observasjon, deltakelse eller forskning, gir Johan Jacob Bennetter oss muligheten til å utforske nye horisonter og oppdage verdifull informasjon som kan berike vår kunnskap. Opp gjennom historien har Johan Jacob Bennetter spilt en grunnleggende rolle i samfunnsutviklingen, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Johan Jacob Bennetter og analysere dens innvirkning på dagens samfunn.

Johan Jacob Bennetter
Født30. sep. 1822[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oslo[5]
Død29. mars 1904[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (81 år)
Sola
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
BarnHenrik Wilhelm Bennetter
NasjonalitetNorge
Signatur
Johan Jacob Bennetters signatur

«Sjøslag i Lagoa-bukten, Madagaskar, 21.-22. sept. 1799»
Nasjonalgalleriet
Fra DigitaltMuseum

Johan Jacob Bennetter (1822–1904) var en norsk marinemaler (skutemaler). Han var sjømann og styrmann i femten år i sine yngre dager, før han utdannet seg som maler.[7]

Familie og liv

Han var sønn av skonnerteier Andreas Bennetter og Bertha Hansen.[7] Han reiste mye med faren, og tok styrmannseksamen da han var 18 år gammel.[7]

Han var gift med Wilhelmine Fischer fra Rothenburg ob der Tauber i Bayern. Sammen hadde de to barn.[7][8] De bodde på Sola fra 1870 til 1872, før de flyttet tilbake til Paris.[8] De kjøpte 21. juni 1871 ruinene til Sola gamle kirke på Sola.[9]

Han flyttet tilbake til Sola i 1880. I 1883 kjøpte han opp klebersteiner fra Mariakirken i Stavanger, trolig for å utbedre huset.[10] Her bygde de opp et hus, delvis med bruk av de gamle ruinene og delvis nybygg. Her innredet de hjem og atelier.[7]

Omkring 1890 ble synet dårligere, og i 1898 var han blind, og i stor grad arbeidsufør, og levde på små inntekter.[7][8][11] Han søkte Stortinget om støtte, men forgjeves.[12]

Maler

Han gikk i lære i Kristiania hos Johannes Flintoe.[7]

Han fikk statsstipend som maler og studerte i den Haag i to år, der han var elev av marinemaler Louis Meijer. Han dro så til Paris i 1852. Her studerte han under Théodore Gudin i to år. Han hadde utstillinger i Parissalongen fra 1855 til 1870.[7] I 1863 fikk han hederlig omtale (Mention honorable).[13]

Som utdannet marinemaler ble han satt pris på for sine livaktige bølger, noe som var såpass vanskelig at ikke alle hans kolleger fikk dem like godt til. Hovedverket hans er «Sjøslag ved Madagaskar» som eies av Nasjonalgalleriet. Stavanger faste galleri har fire bilder av ham.[7]

Han opprettet en malerskole i Stavanger. Han underviste blant annet billedveveren Frida Hansen og maleren Carl Dørnberger.[7]

Noen av hans bilder er:

  • Skipsreparasjon, 1851
  • Kystlandskap med seilskuter og sjøfugler, 1853
  • Brigg og losskøyte, 1855[14]
  • Marine par temps calme au clair de lune, 1860
  • Sjøslag i Lagoa-bukten, Madagaskar, 21.-22. sept. 1799, 1863
  • Marinebild mit einem Segeldampfer auf bewegter See mit Wellen, 1867
  • Port de mer de Norvège (calme plat), 1867
  • Bastillen, 1869
  • Skute i solnedgang, 1879
  • Seilskuter i stilla, 1884
  • Vikingtokt, 1887
  • Båter i stormfullt hav, 1887
  • Beach with Boats - Strandparti, 1888
  • Parti av Stavanger havn i Norge fremstillet i Tegninger, før 1889

Galleri

Ettermæle

Johan Jacob Bennetter er hedret med Bennetters gate ved Byhaugen i Stavanger.

Referanser

  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Johan Jakob Bennetter», Benezit-ID B00016467
  2. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10116948
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Johan_Jacob_Bennetter, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 15a41fc2-e399-40b2-b1c4-cbbf378fe8cc, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500122040, utgitt 14. november 2017, besøkt 21. mai 2021
  6. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 6557, besøkt 23. august 2017
  7. ^ a b c d e f g h i j Bernh. Lund: «Fra heksegryten Paris til kirken på Sola», Stavanger Aftenblad, 28. desember 1968.
  8. ^ a b c Refheim, Sigurd (1974). «Johan Jacob Bennetter». Gard og ætt i Sola. Sola kommune. s. 445. 
  9. ^ Anders Bærheim, Statsarkivet i Stavanger, PA 1, boks V, side 87.
  10. ^ «Lexow, Jan Hendrick: Stavanger rådhus». Årbok (Stavanger museum). 1968 Vol. 78. 1968. s. 6. 
  11. ^ Myhre, Bjørn (1980). «Kyrkjer og kyrkjegardar». Soga om Sola og Madla. Sola kommune. s. 632–633. ISBN 8270960934. 
  12. ^ https://www.nb.no/items/b9e917d1728e9e6ad947fac4caff8346?page=107&searchText=%22Johan%20Jacob%20Bennetter%22
  13. ^ https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0989.html
  14. ^ https://www.nb.no/items/417e0ee9ca4aeb3cdcc037c93d964f41?page=47&searchText=%22Johan%20Jacob%20Bennetter%22

Eksterne lenker