I dagens verden har Jimmy Cobb blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og innflytelse dekker ulike områder, og påvirker både samfunnet som helhet og mer spesifikke aspekter av dagliglivet. Siden dens fremvekst har Jimmy Cobb utløst en rekke debatter og refleksjoner rundt dens betydning, dens implikasjoner og dens mulige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Jimmy Cobb spiller i samtidsverdenen, analysere dens relevans i ulike kontekster og dens innflytelse på ulike aspekter av moderne liv.
Jimmy Cobb | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | James Wilbur Cobb 20. jan. 1929[1][2] ![]() Washington D.C. | ||
Død | 24. mai 2020[3]![]() Manhattan[4] | ||
Beskjeftigelse | Trommeslager, jazzmusiker, perkusjonist ![]() | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | NEA Jazz Masters | ||
Jimmy Cobb (1929–2020) var en amerikansk jazztrommeslager som er kjent for samarbeidet med Miles Davis, John Coltrane og Cannonball Adderley i 1950- og 1960-årene.
Cobb begynte karrieren i Washington, D.C., hvor han spilte med blant andre Billie Holiday og Pearl Bailey. I 1950 var han med på sin første plateinnspilling med saksofonisten Earl Bostic. Senere spilte han med artister som Dinah Washington, Clark Terry og Cannonball Adderly, før ham kom med i Miles Davis’ kvintett i 1957. Høydepunktet i karrieren kom med Davis-innspillingen Kind of Blue i 1959, som regnes som et av de store mesterverkene innen jazzen. Andre kjente Davis-plater han deltok på er Someday My Prince will Come (1958), Sketches of Spain (1960) og Porgy and Bess (1961).
I 1964 sluttet Cobb hos Miles, men rytmeseksjonen fra sekstetten holdt sammen, under navnet Wynton Kelly Trio. Bandet, som i tillegg til Cobb besto av Wynton Kelly på piano og Paul Chambers på bass, holdt på til slutten av 1960-årene, og de laget flere plater både som trio og sammen med andre artister.
Etter trioen ble oppløst, spilte Cobb med Sarah Vaughan i ni år. I tillegg jobbet han freelance med ulike artister. I den senere tiden hadde Cobb også sitt eget band i New York, under navnet Cobb’s Mob.