For tiden har Jean-Baptiste Arban blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Folk søker i økende grad å forstå og utforske de forskjellige fasettene og anvendelsene av Jean-Baptiste Arban, enten det er i den profesjonelle, akademiske eller personlige sfæren. Dette emnet har blitt posisjonert som et sentralt punkt for diskusjon og debatt på ulike områder, og genererer dype refleksjoner og analyser om dets innvirkning og relevans i moderne liv. Jean-Baptiste Arban har utløst et stort antall forskning, prosjekter og kulturproduksjoner som søker å forstå og anvende sine konsepter på en innovativ og kreativ måte. I denne artikkelen vil vi utforske de mange dimensjonene og perspektivene som Jean-Baptiste Arban tilbyr, så vel som dens betydning i den nåværende konteksten.
Jean-Baptiste Arban | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. feb. 1825[1][2][3][4]![]() Lyon[2] | ||
Død | 8. apr. 1889[2]![]() Paris[2] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, trompetist, musikkforsker, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Periode | Klassisk musikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Sardana | ||
Instrument | Kornett | ||
Aktive år | 1845– | ||
Joseph Jean-Baptiste Laurent Arban (født 28. februar 1825 i Lyon, død 8. april 1889 i Paris)[5] var en fransk kornettist og messingpedagog.
Arban ble undervist av François Dauverné ved musikkonservatoriet i Paris. 23. januar 1869 ble han utnevnt til professor i kornettspill – den første – samme sted.[6]; der han blant annet kom til å undervise Merri Franquin. Arbans lærebok, La grande méthode complète de cornet à piston et de saxhorn par Arban («Arban»), er viden kjent blant messingblåsere.[7]Arban turnerte rundt om i Europa og kom til å gjøre kornetten til et populært soloinstrument.[8]